Blomster på øya St. Helena utenfor Arendal der den tidligere skiløperen Vibeke Skofterud døde i en vannscooterulykke. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Blomster på øya St. Helena utenfor Arendal der den tidligere skiløperen Vibeke Skofterud døde i en vannscooterulykke. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Derfor omtaler mediene Vibeke Skofteruds promille

Redaktører svarer lesere som er kritiske til at mediene omtaler nyheten.

Published   Updated

Mandag offentliggjorde Agder politidistrikt at Vibeke Skofterud hadde en promille over grensen på 0,8 til sjøss da hun krasjet med en vannscooter og døde i skjærgården utenfor Arendal i sommer.

– Politiet kommer ikke til å opplyse offentligheten om den eksakte promillen, uttalte politiadvokat Unni Guldberg ved Arendal politistasjon i en pressemelding.

Nyheten ble raskt plukket opp av medier som Dagbladet, VG og NRK. Det har fått mange lesere til å reagere.

– Åh, Dagbladet, hva er poenget. Litt anstendighet nå da, skriver Kim Heger på Twitter og legger ved en lenke til Dagbladets omtale.

– Reagerer på nyheten om at Vibeke Skofterud hadde promille, i forbindelse med ulykken som så tragisk kostet henne livet. Ser ingen grunn til at allmenheten skal opplyses om dette, og det framstår som et tabloid sensasjonsoppslag, meningsløst ment for å skade hennes gode ettermæle, skriver brukeren Znottiz samme sted.

Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.
Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.

– De er ei drittavis, @dagbladet . Ei sensasjonslysten, tarveleg drittavis, skriver Mariann Schjeide.

– Ufint; hva har dette i offentligheten å gjøre? skriver Arnulf Torbjørnsen og lenker til VGs omtale.

Naturlig nyhet

Ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG forklarer årsaken til publiseringen med at det er naturlig for avisen å følge opp nyheter fra politiets etterforskning om en ulykke med et brått og uventet dødsfall til en kjent og folkekjær idrettsutøver og programleder.

– Når politiet konkluderer at Skofterud hadde promille er det feil å underslå den opplysningen for leserne. Det er en helt naturlig nyhet, sier Steiro.

Han karakteriserer ulykken som en offentlig hendelse som det er naturlig å beskrive årsaken til.

– Mange lurte på om det var feilnavigasjon eller en teknisk feil på fartøyet.

VG, NRK og Dagbladet viser alle til at politiet få dager etter ulykken bekreftet at det var kjent at Skofterud hadde drukket alkohol ulykkeskvelden, men at politiet da viste til obduksjonsrapporten for ytterligere svar.

Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Dagbladet. Foto: Glenn Slydal Johansen
Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Dagbladet. Foto: Glenn Slydal Johansen

– Når det er snakk om en så dramatisk ulykke, er det naturlig å omtale hva det er som kan ha vært relevant for den. Det er en del av dekningen å få fram relevant informasjon som kan ha påvirket utfallet – ikke å utelate det. Det er ikke uvanlig å gå inn og omtale årsaken til en dødsulykke, og den interessen blir ikke mindre når man har omtalt det så tungt som i Vibeke Skofterud-saken, sier Dagbladets ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord.

Dempet presentasjon

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk fikk selv tekstmeldinger fra venner mandag kveld med spørsmål om hvorfor allmennkringkasteren omtalte promillen.

– Når jeg forklarte dem det, forstod de det, sier Kalbakk.

Han sier at det er naturlig å følge opp konklusjonen av obduksjonsrapporten, når det tidligere er vist til den i media. Da beslutningen om publisering var tatt, var NRK opptatt av å velge en riktig presentasjonsform for nyheten.

Per Arne Kalbakk, etikkredaktør NRK.
Per Arne Kalbakk, etikkredaktør NRK.

– Dette var en tragisk ulykke som er en belastning for etterlatte, pårørende og venner. Vi snakket mye om hvordan vi skulle gjøre det, og valgte et dempet uttrykk. Vi brukte ikke bilde av Skofterud hverken på forside eller i headline, og omtalte det dempet og nøkternt.

Kalbakk har forståelse for at mange har en følelsesmessig reaksjon knyttet til nyheten.

– Men når det er sånn at temaet med promille har blitt omtalt offentlig av politiet, ville alternativet vært å la denne spekulasjonen henge i lufta. Da mener jeg det er ryddigst å omtale.

Rart med forklaring

I mange sammenhenger etterlyses det mer åpenhet om redaksjonelle valg fra mediene. I forbindelse med store gravesaker er det ikke uvanlig at redaktører selv gjennom en kommentar forklarer hvorfor de velger en omtale.

NRK og VG mener det er unaturlig å gjøre noe lignende her, også etter leserreaksjonene. Gard Steiro sier at de mandag svarte lesere i sosiale medier og i VGs direktestudio.

– «Slik gjorde vi det» mener jeg vi kan gjøre når det er snakk om utradisjonelle metoder. Dette er ordinære metoder. Da er vi åpne og svarer på egen site og i sosiale medier, sier Steiro.

Per Arne Kalbakk mener det er vanskelig å praktisere en ordning om å gå inn og forklare redaksjonelle valg i nyhetssaker med en løpende nyhetsutvikling.

– Jeg syns det ville være rart å skrive at det er naturlig å omtale fordi mediene tidligere har omtalt det. I slike saker med enkeltvurderinger er det like bra at det tas opp av andre medier, som dere gjør nå.

Dagbladets Alexandra Beverfjord mener mediene har et potensial på å bli bedre på å forklare hvorfor ting blir en sak.

– Det tenker jeg uten at jeg mener det mangler på den saken her. Generelt har vi som ambisjon å forklare det metodiske.

PS! Det er naturligvis også folk i sosiale medier som tar medieomtalene i forsvar.

– Dette har familien ett hundre prosent garantert fått vite kort tid etter ulykken. Ikke slik at de får vite det gjennom mediene. Skjønner ikke hvorfor Skofterud skal forskjellsbehandles sånn sett, skriver Jenny Dahl Bakken på Twitter.