Slik jobbet Frank Haugsbø fram dommersaken

Forrige uken har VG hatt flere oppslag om dommere som har dømt i saker med selskaper de selv har aksjeinteresser i. Saken var hovedoppslag i avisen på mandag. Totalt har VG hatt 10 sider på trykk denne uken.

Åpnet i fjor

Kilder som er brukt er Aksjonærregisteret, liste over alle landets dommere, det såkalte Sidegjøremålsregisteret som viser dommeres bindinger og domsdatabasen Lovdata.

– Aksjonærregisteret er nøkkelen til det hele. Det er et fantastisk redskap hvor det ligger utrolig mye informasjon. De som førte kampen for å få åpnet registeret for offentlig innsyn gjorde en svært viktig jobb, sier Haugsbø til Journalisten.

Registeret som består av nordmenn og norske selskapers eierinteresser i norske selskaper ble åpnet i fjor etter to års kamp fra Kommunal Rapports journalist Vegard Venli. Etter at det ble åpnet lagde blant annet Dagbladet flere saker på stortingspolitikeres eierinteresser.

I november i fjor tok Haugsbø selv i bruk registeret. Da skrev han om norske kirkeledere som kritiserte Statoil for oljesandvirksomheten i Canada og prøveboring i nordområdene samtidig som de selv eide aksjer i selskapet.

Ville granske dommerstanden

Så vendte han blikket mot andre samfunnsgrupper. Han begynte med å kartlegge dommerne i Høyesterett, men kom raskt til at han ønsket å se på dommerne i hele rettssystemet.

– Dommerstanden er en gruppe med stor makt i samfunnet, men som det ikke har vært så mye søkelys på de siste årene.

Haugsbø begynte med å jobbe fram en liste over alle landets dommere. Domstoladministrasjonen viste først til Sidegjøremålsregisteret for en komplett oversikt.

– Sidegjøremålsregisteret er et helt nødvendig redskap for å sikre full åpenhet i rettssystemet. Hvis man er part i en rettssak kan man gå inn i registeret og se dommerens siste stilling, verv og større aksjeinvesteringer. Hvem som helst kan ta en bakgrunnssjekk på en dommer.

Lagde dommerliste

Men registeret som ble opprettet av Stortinget i 2002 viste seg å ha store mangler. Gjennom saken har VG avdekket at rundt 20 prosent av dommerne ikke var oppført i registeret. Dermed innhentet Haugsbø også lister over ansatte hos domstolene direkte. En del hadde ansattlister på nett, men slett ikke alle.

– Jeg måtte kontakte nesten halvparten av domstolene for å be om lister. Det gikk stort sett greit. Men det var en sorenskriver som ville vite hva jeg skulle bruke det til. Etter at jeg ringte Domstoladministrasjonen gikk det 20 minutter før jeg fikk listen.

Haugsbø valgte å legge listen som var oppdatert i midten av mars til grunn for det videre arbeidet. Deretter gikk jobben over til å søke opp navnene i Aksjonærregisteret for å sjekke hvilke dommere som hadde aksjer.

– Jeg gjorde manuelle søk på nesten 800 navn. Det har vært arbeidskrevende. Jeg har jobbet på og av med dette prosjektet siden mars.

Søkte opp dommer

Haugsbø jobbet inntil denne uken ved VGs nå nedlagte Bergen-kontor. Han valgte å takke ja til tilbudet om å jobbe i Oslo og pendler nå ukentlig til og fra hjembyen. Jobbing med andre saker som helikopterstyrten utenfor Bergen i slutten av april og senere Monika-saken gjorde at planlagt publisering før sommeren måtte skyves til nå i september.

Journalisten har også brukt Lovdatas database til å søke opp hvilke saker dommerne har dømt i. Slik har han avdekket at flere dommere har dømt i saker der selskaper de selv hadde eierinteresser i var involvert.

Av utfordringer nevner han blant annet hyppige diskusjoner med dommere underveis.

– Flere dommere ville først ikke innrømme at de hadde brutt regelverket, sier Haugsbø, som har jobbet alene med prosjektet.

Detaljrikdommen i sakene og opplever han også har vært utfordrende sammen med mange henvendelser og mye tips har som det har tatt tid å følge opp.

På spørsmål om hvilke reaksjoner han har fått etter publisering, sier han at det er mange som syns det er bra VG tar opp temaet.

– Det har stort sett vært positive reaksjoner.

Haugsbø utelukker ikke at det kommer flere publiseringer i saken som han sier han jobber videre med.