Ronny Berg sitt intervju med Nils Rune Langeland i VG Helg har skapt reaksjoner i sosiale medier. Foto: Andrea Gjestvang
Ronny Berg sitt intervju med Nils Rune Langeland i VG Helg har skapt reaksjoner i sosiale medier. Foto: Andrea Gjestvang

- Jeg synes ikke en profilert og medievant professor, som stiller med advokat under intervjuet, trenger å skjermes fra seg selv

VG-journalist Ronny Berg er uenig i at portrettintervjuet med Nils Rune Langeland var for snilt.

Publisert Sist oppdatert

«– Jeg er Norges første Metoo-offer» uttaler den tidligere UiS-professoren Nils Rune Langeland i et intervju i siste utgave av VG Helg. I portrettintervjuet forteller han om tiden etter at han ble avskjediget fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger, og avsløringen om at han har sendt seksuelle meldinger til en rekke kvinner.

Debatten har gått høyt på sosiale medier. Flere av kvinnene som sto frem og fortalte om meldinger fra Langeland i fjor, reagerer på at han nå fremstiller seg som et offer. I et intervju med Universitas sier Daniel Ramberg, redaktør i Natt og Dag, at intervjuet i stor grad blir farget av hvordan Langeland ønsker å fremstille seg selv. 

Var nysgjerrig

– Jeg synes det er slapt arbeid med en gjennomgående slagside som minner om et slags kampanjejournalistisk forsøk på å gjenreise Langeland som en plaget intellektuell med fiender som har utsatt ham for en svertekampanje, sier Ramberg til studentavisen. 
 


I et epostintervju med Journalisten forklarer VG-journalist Ronny Berg at han ble nysgjerrig på den omstridte professoren.

– På den ene siden er Langeland en Brageprisnominert forfatter, professor og en intellektuell. Samtidig har han spurt unge kvinner om å kjøpe trusene deres og enda verre ting. Hva gikk av ham? Hvordan kunne han forsvare og forklare en sånn oppførsel? 

På senhøsten i fjor, noen dager etter at Langeland ble avskjediget, tok Berg kontakt og spurte om et intervju. Etter noen ukers betenkningstid, svarte den tidligere professoren ja. Den erfarne VG-journalisten forteller at intervjuet var vanskelig å skrive.

– Hvilke journalistiske og etiske vurderinger gjorde du i forkant av intervjuet?

– Jeg mener det er journalistisk interessant å få vite hva en offentlig omstridt og avsatt professor mener om sin egen sak og skjebne. Han har en like selvsagt rett til sin oppfatning av saken som de han har trakassert og vært ubehagelig mot. Men jeg ville ha en kritisk tilnærming til ham. Jeg tror samtlige spørsmål jeg stiller er kritiske, i tillegg til å la tydelige motstemmer få komme til orde, for eksempel Eivind Trædal og Khronoredaktør Tove Lie, sier Berg. 

Skal ikke sensureres

Allikevel er noen av reaksjonene i sosiale medier at VG-intervjuet var for ukritisk. Berg sier han har stor forståelse for at det er mye følelser i denne saken, og i metoo-debatten. Kvinnene som ble trakassert av Langeland er med rette sinte på ham, mener han. Men at det er et koseintervju, eller kampanjejournalistikk, er han uenig i. 

– Det er et konfronterende intervju, der han ber om unnskyldning for det han har gjort 13 ganger. 
 

Ronny Berg, featurejournalist i VG. Foto: Kagge Forlag
Ronny Berg, featurejournalist i VG. Foto: Kagge Forlag


Tittelen «Jeg er Norges første Metoo-offer» på VG Pluss har provosert flere. Det har ikke Berg problemer med å se. Først trakasserer Langeland flere kvinner, deretter påberoper han seg å være offeret. Samtidig ser journalisten en mann som har mistet jobben, og er ribbet for all ære.

– Det gjør nok at både han og advokaten hans tenker på den måten. Jeg synes ikke det skal sensureres. Eventuelt viser det frem en manglende selvinnsikt, som er oppsiktsvekkende og interessant, og tydeliggjør virkelighetsoppfatningen hans, mener Berg. 

På diskusjonstråder på Facebook skriver flere kvinner at Langeland angivelig skal ha fortsatt å sende trakasserende meldinger under den falske profilen «Knut Berg». De reagerer på at dette ikke er nevnt i portrettintervjuet. Berg forteller at VG undersøkte profilen, men ikke klarte å verifisere at det 100 prosent sikkert var ham. På spørsmål om en melding den avsatte professoren skal ha sendt i nyere tid til en kvinnelig forfatter fra sin egen Facebookprofil, svarte han at han ikke hadde noe minne om det. I intervjuet forteller Langeland at ingen av meldingene er sendt i edru tilstand. 

– Bør Langeland beskyttes mot seg selv, slik noen hevder? 

– Jeg synes ikke en profilert og medievant professor, som stiller med advokat under intervjuet, trenger å skjermes fra seg selv. Han går til jobben hver dag i påvente av at Kunnskapsdepartementet skal avjøre ankesaken hans. VG og flere andre medier skrev om Langeland i fjor sommer. Det har vært en offentlig sak lenge. 

Delte tilbakemeldinger

Berg forteller at saken har hatt evldig mange lesere. Tilbakemeldingene har vært delt. Noen mener det er interessant og opplysende å få høre hans versjon av saken. Andre mener at VG ikke burde intervjuet ham i det hele tatt. Det var journalisten forberedt på.

– Jeg har inntrykk av at mange ikke har lyst til å lese Langeland forsøke å forklare seg, nesten uavhengig av hva han sier. De synes det han har gjort er så grenseoverskridende at det ikke hjelper med ord. Det respekterer jeg.

Powered by Labrador CMS