Utvalgsleder Yngve Slettholm og kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Martin Huseby Jensen.
Utvalgsleder Yngve Slettholm og kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Martin Huseby Jensen.

– Urealistisk og risikabelt fra utvalget

Nettsjefer svarer Slettholm om nettbetaling.

Publisert   Sist oppdatert

– Det folk er villige til å betale for, må sies å ha kvalitet, sa utvalgsleder Yngve Slettholm til Aftenposten på tampen av forrige uke. Og de som betaler, kvalifiserer trolig til å få direkte produksjonsstøtte på nett, dersom omfordelingsforslaget, som Slettholm støtter, blir den endelige mediestøttemodellen.

– Det folk ikke er villig til å betale for, har ofte ikke samme kvalitet, fortsatte utvalgsleder Slettholm i Aftenposten.

Neppe

Men hva med aktørene? Er de villige til å stenge nettsidene mot betaling i håp om å få støtte fra staten?

Ansvarlig redaktør Petter Danbolt i Aller internett sier at han ikke opplever forslaget som særlig realistisk. Danbolt leder nettsteder som Seher, DinSide, Digi og så videre. Disse nettstedene leverte samlet et negativt resultat før skatt på nesten 45 millioner kroner i fjor. Danbolt er ikke mer begeistret for Slettholms tankegang av den grunn. Han hevder at dersom journalistikken legges bak betalingsmur, vil de eneste som tjener på det være de utenlandske aktørene som opererer i Norge, som Google og Microsoft. De vil få hele merkevareannonseringen, mener han.

– Jeg tror det neppe kan bli et enten eller i forhold til betaling på nett. Det finnes mange eksempler på steder hvor man tror man kan skru over, men da kan brukerne bare gå et annet sted. Det er en naiv tilnærming.

Danbolt sier at han opplever forslaget som en videreføring av en gammel ordning hvor utvalget foreslår å dytte nett inn i en papirmodell for at de skal få støtte.

– Men da blir ikke innstillingen plattformnøytral, for gjennom å innføre en slik ordning utraderer de mediekanalens unikhet.

Åpent

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i VG Nett sier at han opplever forslaget som risikabelt.

– Først og fremst fordi man da ønsker seg noe som i dag ikke fungerer. Jeg håper selvfølgelig bransjen lykkes med å ta betalt, men i dag er dette kun planer. Det å basere mediestøtte på ønskedrømmer virker pussig.

For VG Nett er statsstøtte neppe noe hett tema. Landets største nettavis er det eneste redaksjonelle nettstedet som bra med tjener penger. Hansen sier han har som ambisjon å drive VG Nett uten direkte pressestøtte også i fremtiden.

Redaktøren mener at utfordringen for myndighetene er å finne kriterier for å avgrense hvilke nettpublikasjoner som er støtteberettiget, for ikke alle kan få.

Han tror den åpne nyhetsformidlingen uansett vil være den viktigste og dominerende på nett. Så lenge NRK tilbyr sine tjenester gratis, blir det vanskelig å legge nyhetsjournalistikken bak betalingsmurer.

– Men det ligger en styrke i at de foreslår lavmoms, for det kan bidra til å få etablert nettbetaling, sier han og viser til da inntektsstrømmen til nettmediene da vil endres.

Lære

Administrerende og sjefredaktør Espen Udland i ABC poengterer at annonsefinansieringen av journalistikken har vist seg vanskelig å få til. Det mener han er særlig synlig hos ABC og Nettavisen som han karakteriserer som «ektefødte barn» av nettmediet.

– Vi liker å ha som filosofi at kunnskap og ressurser skal deles åpent slik at folk på en enkel måte skal finne kvalitetsinnhold på nett. Vi foretrekker helt klart åpent fremfor betalt, sier han.

Udland, som administrerer ABC Startsiden, ønsker åpne tjenester portalen kan peke videre til. Derfor kan det oppleves som dobbeltmoralsk å stenge ABC Nyheter, som han også leder.

– Samtidig er jeg tilhenger av at noen skal betale for kvalitetsjournalistikken. På den ene siden har jeg sans for at man forsøker å ta betalt for tjenestene man utfører, samtidig er det flott at nettet i dag er veldig åpent. Hvem vil være første til å lukke, og hvem vil i så fall komme på banen som følge av en stenging? Og ikke minst: Vil mediehusene lage dårligere nettutgaver og overføre det betalbare til iPad-tjenester?