Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det var høsten 2015 at VG først publiserte «Nedlasterne», der Håkon Høydal og Einar Otto Stangvik konfronterte nordmenn som hadde lastet ned overgrepsmateriale av barn.
VG-journalistene fant 413 norske IP-adresser i datamaterialet, som de jobbet ut fra for å komme i kontakt med de norske overgriperne.
Men datamaterialet er mye større enn VG hadde bruk for. I alt fant journalistene 95.000 IP-adresser fra hele verden. Derfor har VG lenge sett på en mulighet for internasjonalt samarbeid.
Etter et foredrag om «Nedlasterne» på en Schibsted-samling tok Aftonbladet og Svenska Dagbladet kontakt med VG.
Håkon Høydal forteller Journalisten at de svenske journalistene kom til VG-huset i høst for å snakke om hva de ønsket å bruke datamaterialet til.
Det har vært viktig for VG at de som fikk materialet behandlet nedlasterne med respekt og ikke brukte informasjonen til å henge ut noen. Dette var premisser de svenske avisene var enig i.
– Einar og jeg jobbet med dette i nesten to år. Det har vært mye prøving og feiling for vår del, som svenskene har dratt nytte av. Det kjennes godt at det fungerer i Sverige også. Og de har jobbet imponerende raskt med dette, sier Høydal.
Annonse
Stor oppmerksomhet
Stangvik har hjulpet svenskene med å tilrettelegge materialet og filtrert ut de svenske IP-adressene. I materialet var det 7.328 nedlastinger som kan kobles til Sverige.
Saken har fått stor oppmerksomhet i nabolandet. Avsløringen har fått justisministeren og alle partier på Riksdagen til å ville endre loven. Også Dronning Silvia har reagert.
– Vil dere dele materialet med andre land etter dette?
– Det er noe vi diskuterer kontinuerlig, men det er ikke bare bare å gjøre. Det er tidkrevende for oss - og vi må bruke mye ressurser på å tilrettelegge for andre. Og så må vi være sikre på at de som får materialet behandler personene og materialet godt. Det er et kjempedigert ansvar.
Ikke knyttet til Norge
Sjefredaktør Gard Steiro i VG forteller at avisen hele tiden har vært klare på at dette er et materiale som er større enn Norge, og som fortjener journalistikk også i utlandet.
Men han sier som Høydal; VG har vært varsomme på grunn av det sensitive datamaterialet.
– Det har vært et slags samarbeid, men de svenske avisene har gjort alle vurderinger og journalistikken sin selv.
–Hadde dere takket ja til samarbeid om det ikke var Schibsted-aviser som tok kontakt?
– Saker som dette er ikke knyttet til Norge. Undersøkende journalistikk og store datamengder som dette løses best under samarbeid - også uten Schibsted som eier. Men det har jo vært en fordel at både Torry og jeg kjenner redaktørene og de aktuelle journalistene godt, sier Steiro.
Han presiserer at VG ville ha kontroll på at det sensitive datamaterialet ikke ble delt fritt, men ble behandlet på en god og kvalifisert måte.