John Arne Markussen kan smile bredt når han ser oversikten over endring av norske avisers nettoopplag. Foto: Martin Huseby Jensen

Dagbladet øker opplaget

Pressestøttedebutanten Dagens Perspektiv mister over 8 prosent av opplaget. Se grafikk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dagbladet øker nettoopplaget med 5,3 prosent, tilsvarende 3.807 eksemplarer, fra 71.514 i 2015 til 75.321 i fjor. Det er digitalt at økningen skjer: Mens papiropplaget er ned 10.682 til 46.250 eksemplarer, er digitalopplaget, som inkluderer e-aviser, opp 14.489 til 29.071 eksemplarer.

- Det er artig. Det bekrefter tendensen med at om at det har skjedd et gjennombrudd for betalingsvilligheten, sier Markussen til Journalisten.

- Hvor mye tjener dere på de knapt 30.000 digitale eksemplarene?

- Vi ligger i snitt rundt 600 til 700 kroner i året per bruker. Det viktige er at det vokser. Og når man snakker om digitale inntekter må man huske at det er et helt annet kostnadsbilde per abonnent.

LES OGSÅ: KK kutter, skrell blant damebladene

Bak Dagbladet følger fjorårets opplagsvinner, Aftenposten junior. Barneavisen økte nettoopplaget 2.731 i fjor til et netto totalopplag på 27.777. Det digitale opplaget er på kun 424 eksemplarer.

Lokalavisen Fredriksstad Blad tar tredjeplassen med en opplagsøkning på 2.286 i fjor til et netto totalopplag på 17.877 eksemplarer. I prosent er det bare fire mindre aviser som øker nettoopplaget mer, for FB er tallet 14,7 prosent. Antallet papireksemplarer sank med 867 eksemplarer til 14.271, mens digitale eksemplarer økte med 2.291 til 17.654 eksemplarer.

Mangeårig opplagsvinner Klassekampen kniper fjerdeplassen med en opplagsøkning på 1.766 til 23.414 eksemplarer i netto totalopplag. Papiropplaget er opp 1.400 eksemplarer til 22.420. Avisas digitale opplag er opp 366 til 994 eksemplarer.

Bjørgulv Braanen kan glise etter opplagsvekst i fjor,
akkurat som året før. Foto: Martin Huseby Jensen

Sjefredaktør Bjørgulv Braanen sier i en pressemelding at dette viser at papiravisen fremdeles har styrke.

– Ikke minst er dette en fjær i hatten for det politiske systemet. Klassekampens opplagsvekst er et bevis på at pressestøtten har bidratt til mediemangfold, akkurat som bestilt, sier Braanen.

På plassene bak følger lokalavisene Nordlys, Drammens Tidende og Romerikes Blad som øker nettoopplaget med henholdsvis 1.387, 998 og 933 eksemplarer.

Les også: Dagens Næringsliv dropper opplagstallene

VG er opplagstaperen

I motsatt ende er VG den store opplagstaperen med en nedgang i totalopplaget på 15.728 til 96.988 eksemplarer, ned fra 112.716 i 2015. I prosent er nedgangen på 13,9 prosent. VG rapporterer for første gang 4.915 i digitalt opplag, men dette er ikke snakk om det digitale produktet VG+, men pakking med helgeabonnement.

Sjefredaktør Gard Steiro sier at papiropplagsnedgangen var som forventet, og på nivå med tidligere. år. Han er mer opptatt over at digitalproduktet VG+ passerte 100.000 abonnenter tidligere i år.

– Nordmenn flest leser og betaler i økende grad for nyheter digitalt, skriver Steiro i en kommentar.

Nest etter VG er det Asker og Bærums Budstikke som må se flest eksemplarer fordufte. Avisens mister 1.527 i nettoopplag fra 20.023 i 2015 til 18.496 eksemplarer i fjor. Digitalt faller opplaget med 1.494 eksemplarer til 18.325.

Deretter følger Aftenposten, Hamar Arbeiderblad og Bergens Tidende (BT) som de største opplagstaperne. Aftenpostens nettoopplag er ned 1.297 eksemplarer til 210.472, Hamar Arbeiderblad er ned 1.167 til 20.728 og BT er ned 1.153 til 69.067.

- Det er lenge siden jeg har sett så mange aviser med opplagsvekst som i 2016. Det skal vi nokså langt tilbake i tid for å finne. Cirka 40 prosent av avisene med opplagstall hadde opplagsfremgang i fjor, sa Helge Holbæk-Hansssen fra MBL under tallpresentasjonen tirsdag.

Totalopplaget sank med 1,1 prosent, som er lavere nedgang enn vi har sett de siste årene. Papiropplaget sank med 7,8 prosent, mens digitalopplaget økte med 8,6 prosent.

Nedtur for Rogalands Avis

I prosent er det Vestby Avis som øker nettoopplaget mest, opp 29,1 prosent til 2.478 eksemplarer. Kronstadposten vokser med 18,6 prosent til 1.580 eksemplarer og Sydvesten i Hordaland øker opplaget med 15,4 prosent til 1.746.

Det er Arendals Tidende som prosentmessig taper mest, ned 26,3 prosent til 1.089 eksemplarer. Hålogaland Avis faller 24,1 prosent til 1.055 eksemplarer og Rogalands Avis taper 15,1 prosent til 4.455 eksemplarer. 

Mens eieravisen Dagsavisen derimot holder seg stabil med en nedgang på 0,3 prosent til 20.440 aviser. Sjefredaktør for de to avisene, Eirik Hoff Lysholm, sier til Journalisten at fjoråret er et av de verste markedsårene og likevel var utviklingen blant de beste i mediehuset. 

Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen
Foto: Jan Inge Haga

– Lanseringen av en Østfold-utgave har selvsagt hjulpet. Når er vi i løpet av året begynner med litt plussing digitalt for både Dagsavisen og RA, håper vi på vekst. For RAs del har utviklingen vært stabil fra forsommeren i fjor til nå, men vi fikk en smell på slutten av 2015 etter å ha justert RA opp til samme prisnivå som resten av Dagsavisen-familien, skriver han og legger til:

– Det viktigste har vært å skape god opplagsøkonomi kombinert med digital vekst i begge aviser, og det gir håp for fortsettelsen.

Av andre store pressestøtteaviser holder Vårt Land seg stabil med en marginal nedgang på 0,1 prosent til 22.864 eksemplarer i nettoopplag. 

Bergensavisen øker med 1,9 prosent til 13.293 i nettoopplag. Dagen er opp 0,8 prosent til 9.065 eksemplarer. Nationen er opp 0,1 prosent til 12.974 eksemplarer.

Årets pressestøttedebutant Dagens Perspektiv er ned kraftige 8,1 prosent fra 4.510 til 4.144 i opplag.

 

Powered by Labrador CMS