Tidligere diplomat Stig Traavik mener VGs dekning av ambassadørsaken var tendensiøs

I fjor avslørte VG at da avgått ambassadør Stig Traavik til Indonesia hadde innledet et forhold med tre lokale kvinner. Organisasjonen til en av dem skal ifølge avisen ha mottatt 1,4 millioner kroner i bistandskroner fra den norske ambassaden.

Utenriksdepartementet (UD) vurderte påstander om kritikkverdige forhold knyttet til et prosjekt i landet, og konkluderte med at ambassadøren ble hjemkalt og mistet sin stilling med effekt fra 6. desember i fjor.

VGs første avsløring og to oppfølgere er sammen med en leder av Trygve Hegnar i Finansavisen klaget inn av Traavik til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Sakene behandles av PFU kommende torsdag.

Tendensiøs

Den tidligere ambassadøren mener VGs publiseringer bryter med 10 punkter i Vær Varsom-plakaten, deriblant punkt 3.2 om opplysningskontroll og 9 av 17 punkter i kapittelet om publiseringsregler. Traavik mener VG blant annet ikke har gitt samtidig imøtegåelse eller tatt tilstrekkelig hensyn til privatliv, saklighet og omtanke og identifisering.

Traavik karakteriserer ifølge PFUs sakspapirer VGs dekning som tendensiøs.

– VG ser ut til å ha hatt en klar målsetning om å sørge for at jeg skulle bli utsatt for sterkere sanksjoner fra arbeidsgiver og utsette meg for «public shaming», blant annet ved å skape et inntrykk av at jeg inntil VGs dekning hadde blitt spesielt beskyttet av ledelsen i UD, skriver Traavik i klagen.

Han mener også at VG har publisert opplysninger som er feil om hans lønn etter hjemkallelsen:

Gjennom eksempler beskrives flere opplysninger i VG-sakene som feilaktig, som at det ikke stemmer at han beholdt ambassadørlønnen da han returnerte til en rådgiverstilling i UD.

– VG ble gjort oppmerksom på at jeg ble lønnet som seniorrådgiver, og valgte dermed bevisst å fremstille dette feil, heter det i klagen.

Traavik skriver i sin klage om store private problemer da han jobbet som ambassadør. Han skriver at alle påstander om økonomiske misligheter og andre forhold ble funnet grunnløse i UDs egne vurderinger.

Den tidligere ambassadøren mener VG hadde en hypotese om at maktmisbruk og alvorlig økonomisk kriminalitet, men at denne etter hvert ble avkreftet. Da mener han det også burde fått følger for avisens behov for å identifisere ham.

VG svarer i et tilsvar at de ikke kan se å ha brutt god presseskikk, og mener hjemkallingen hadde stor offentlig interesse. Avisen sier at de i lys av redaksjonens kritiske journalistikk på bistandsmidler over tid ikke valgte å slå seg til ro med UDs egne granskning på saken, som for øvrig var hemmeligholdt.

– VG var derfor ikke kjent med hva som var gransket og på hvilken måte. UD uttalte seg kun om hva de selv mente var granskningens riktige konsekvens, ikke granskningens reelle funn, svarer VG.

Mediehuset mener klager heller ikke klarer å dokumentere at avisen har publisert noe uriktig. VG forsvarer dessuten sin dekning med at den bygger på skriftlige, åpne kilder.

Kvalitetssjekk

Finansavisen er klaget inn på 9 punkter i VVP for at redaktør Trygve Hegnar skrev en leder med tittelen «Sex i UD». Hegnar beskriver historien om Traavik som pinlig og at det ikke er en privatsak.

Traavik mener ifølge sakspapirene at kommentaren er preget av at Hegnar ikke har gjort et minimum av kvalitetssjekk av det han skriver, og at han selv ikke ble kontaktet før omtale.

– Stig Traavik har ikke korrigert noen av påstandene i VGs artikkel. Intet er korrigert og intet er beklaget. Finansavisen kan derfor ikke klandres for at VGs saksfremstilling legges til grunn, skriver avisen i sitt tilsvar til PFU.