Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Det at vi har levert god journalistikk i 2017, har ført til at inntektene øker, sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro til Journalisten.
I Schibsteds presentasjon fra 2017 viser det seg at VGs omsetning steg med 46 millioner kroner til 1,746 milliarder i fjor. Det skyldes flere faktorer, ifølge Steiro. Han mener også at de har lykkes godt i annonsemarkedet og at det nye annonsesamarbeidet for Schibsted i Norge har fungert godt, særlig på mobil.
– Det er godt jobbet av vår kommersielle avdeling. I tillegg har det utskjelte VG partnerstudio været helt avgjørende for å sikre vekst. Det samme har mye brukerbetalt innhold i VG+, sier Steiro.
Størst digitalt
Av den totale omsetninga kom 882 millioner kroner fra papirproduktene til VG, hvilket er en nedgang på 135 millioner. Inntektene fra de digitale tjenestene går motsatt vei og øker med 180 millioner kroner til 863 millioner.
Dermed er gapet mellom mediehusets inntekter fra analoge og digitale tjenester sterkt redusert fra 2016, og vil trolig krysse hverandre i inneværende år.
– Det er fortsatt lang vei å gå før vi har løst de utfordringene vi har i mediebransjen, sier Steiro.
Isolert i fjerde kvartal var omsetningen nesten uendret, ned 2 millioner kroner 447 millioner kroner. I fjorårets siste kvartal omsetter digitale tjenester for 240 millioner kroner. En økning på 42 millioner kroner. Det analoge tilbudet til VG bidro med 207 millioner kroner til omsetningen, en tilbakegang på 44 millioner kroner.
Det innebærer at mediehuset i fjerde kvartal hentet mer penger fra sine digitale tjenester enn fra papirproduktet.
VG+ er en av de store bidragsyterne til veksten og har nå over 142.000 abonnenter.
Ved utgangen av fjoråret hadde VGs papiravis et opplag på 82.015 på hverdager og 64.638 aviser på søndager. Det er ned fra henholdsvis 96.987 aviser og 83.027 eksemplarer på søndagene.
Annonse
Abonnementsvekst
De fire største Schibsted-avisene totalt har en oppgang i driftsresulatatet fra 6 prosent i 2016 til 7 prosent i fjor – fra 2.8 milliarder i 2016 til 2.5 milliarder fjor. Samtidig gikk driftsinntektene ned med 13 prosent i fjerde kvartal. Utviklingen i papiravissalg fortsatte i 4. kvartal med en inntektsnedgang på 16 prosent. Inntektene viste en god utvikling i kvartalet, men falt noe fra et veldig sterkt kvartal i 2016.
Abonnementsinntekter økte totalt med 3 prosent i fjerde kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor, drevet av vekst i digitale abonnementer.
Blant regionavisene øker flere av disse opplaget som følge av økt antall abonnenter på det digitale tilbudet. Størst vekst i faktisk antall er det Aftenposten som står for. Mediehuset rapporterer at deres opplag på hverdager økte med nesten 15.000 eksemplarer fra utgangen av 2016 til utgangen av 2017.
Sjefredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen. Foto: Birgit Dannenberg
– Dette er svært positivt. Vi har hatt 17 år med fall i opplaget, men nå øker vi og vi øker mye. Det er
positivt og det er et vendepunkt. Og så er det uttrykk for at Aftenposten har endret forretningsmodell fra å være hovedsakelig annonsefinansiert til å bli hovedsakelig finansiert av leserne, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen til Journalisten. Han befinner seg på en konferanse i Berlin hvor flere store aviser møtes for å diskutere nettopp betalingsvilje.
Hansens tolkning fra denne konferansen er at dette er en megatrend i hele verden, hvor noen mediehus som har høy tillit og tydelig merkenavn lykkes godt med betaling på de digitale produktene.
– Dessverre gjelder ikke dette alle, men vi ser det er betalingsvilje for de riktige tingene.
Tilbake til Aftenposten forteller han at mediehuset i fjor hadde et godt økonomisk år. Dette skyldes to grunner: Effekten fra kostnadskuttene i 2016 slo inn i 2017, samt veksten i digitale abonnement.
– Det påvirker økonomien positivt. De drar i positiv retning, og så har vi fortsatt store utfordringer på annonseområdet.
Hansen forteller at trenden fra 2017 fortsetter inn i 2018.
Opplaget i Bergens Tidende opplaget med i overkant av 3.000 eksemplarer til 72.782. I Stavanger Aftenblad er veksten nesten på samme nivå med en økning på like under 1.900 til 57.343 eksemplarer. Fædrelandsvennen ser en lavere vekst i opplag med en økning på nesten 1.000 eksemplarer til 33.096.
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen forteller at de i fjor hadde historisk vekst i antall nye abonnenter.
Schibsted-konsernet totalt har også gode tall å vise til fra 2017. Konsernets brutto driftsresultat økte fra 13 prosent i 2016, til 15 prosent i fjor – fra 2.1 til 2.6 milliarder kroner.
Schibsteds svenske aviser har begge fall i omsetningen, samtidig som begge øker overskuddet. Aftonbladets omsetningen falt med 72 millioner kroner i fjor til 1,86 milliarder kroner. Driftsoverskuddet til løssalgsavisen økte i samme periode fra 236 millioner i 2016 til 255 millioner kroner i 2017.
Aftonbladets opplag faller kraftigere enn VGs. Ned fra 95.353 ved utgangen av 2016 til 76.400 på hverdager. På søndag er fallet større, fra 98.817 aviser til 76.500 ved årets utgang.
I abonnementsavisen Svenska Dagbladet var omsetningen i fjor på 915 millioner kroner, mot 951 millioner kroner året før. Mediehuset leverer samtidig et økt driftoverskudd på 78 millioner kroner, mot 74 millioner året før.
Svenska Dagbladet opplever ikke samme utvikling som sine norske abonnementssøstre. Avisens opplag på hverdager falt med i overkant av 5.000 eksemplarer fra utgangen av 2016 til utgangen av 2017 og lå på 150.113 eksemplarer.
På søndager falt opplaget også med i overkant av 5.000 eksemplarer til 153,062, etter at mediehuset hadde sterk vekst i første kvartal.
