«Journalister var for snille i dekninga av Baneheia»

«Viggo Kristiansen er skyldig i mye. Men bevisene tyder på at han ikke begikk drapene i Baneheia», skriver forfatter og tidligere journalist Svein Tore Bergestuen i en kommentar i VG, og spør blant annet: 

«Hvorfor er det eneste bidraget fra journalister som dekket saken den gangen, en blanding av skråsikkerhet og manglende vilje til å gjøre sin journalistiske plikt?»

Bergestuen har lest 1700 sider om Baneheia-saken fra tidlig 2000-tallet, blant annet boka Drapene i Baneheia av Bjørn Olav Jahr, og en rekke andre tekster og dokumenter der ny informasjon om saken kommer fram, blant annet at DNA-bevisene mot Kristiansen ikke holder mål, ifølge de fremste ekspertene på området. 

Etterlyser gravearbeid

– Det ble mer og mer ubehagelig for hver side jeg leste, nettopp fordi jeg var så sikker på at Kristiansen var skyldig. Da sitter det langt inne å forandre mening, sier Bergestuen til Journalisten. 

Han etterlyser mer journalistisk gravearbeid i saken, både den gang og nå som ny informasjon har kommet fram. Bergestuen dekket selv saken fra starten, som programleder i P4s Sytten Tretti. Han sier han var 100 prosent sikker på at Viggo Kristiansen var skyldig i drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand, mai 2000. Jan Helge Andersen ble også dømt. 

– Og hvorfor var jeg så sikker? Det var ikke fordi jeg hadde veldig god innsikt i disse dokumentene, men fordi jeg tenkte som alle andre. Det passet så godt at Viggo var skyldig, han var også et «monster» før dette. 

Vanskelig å være kritisk 

I følelsesladde saker som denne, er det ekstra vanskelig å være kritisk journalist, tror Bergestuen, men mener journalistene den gang kunne stilt flere kritiske spørsmål til politiet. 

– Journalitene burde i større grad forsøkt å sette seg utenfor den enorme reaksjonen som kom fra folket. Det er utrolig vanskelig. Journalister er også mennesker, sier han, og utdyper: 

– Det at det er en så rystende sak, gjør at man har et ønske om å bli ferdig. Journalistene spiller også på lag med de pårørende, og får ofte et nært forhold til dem. 

– Er dette problematisk for den journalistiske integriteten? 

– Jeg vil ikke problematisere å være menneske, men man må likevel prøve så godt man kan å se forbi, sier Bergestuen. 

Ikke bevis nok 

Fridtjof Nygaard, redaktør i Lindesnes avis og tidligere VG-journalist i Kristiansand, jobbet med Baneheia-saken den gang. Han er uenig med Bergstuen og Jahr, og mener Viggo Kristiansen helt klart er skyldig. 

– Jeg mener den nye informasjonen bare er nye vurderinger av gamle bevis, som ikke er tilstrekkelig til at gjenopptakelseskommisjonen skal ta den opp igjen, sier han. 

Likevel er Nygaard enig med Bergestuen i at journalistene gikk for mye i flokk i dekninga av saken.  

– Selvsagt skal pressen stille kritiske spørsmål til politiet. Vi fulgte jo saken og dekket den, men vi hadde ikke mulighet til å granske bevismaterialet der og da. Men jeg er helt enig i at pressen var for snille, sier han. 

Lærdommen for journalister mener Nygaard er å våge å spørre om bevisene virkelig er riktige, også i så vanskelige og følelsestunge saker som Baneheia-saken. 

Endret journalistikken 

– Det var nok en kombinasjon av at vi ikke våget, og at vi ikke tenkte på det. Der har norsk presse blitt bedre på 17 år, sier Nygaard, og sier saken endret norsk kriminaljournalistikk:

– Alle husker Baneheia-saken, og den gjorde virkelig noe med journalistikken. Det var første gang hele pressenorge fikk tilbud om debriefing fra krisepsykolog, som forteller at vi ikke alltid kan være helt nøytrale. Men vi er den fjerde statsmakt, og skal selvsagt likevel rapportere objektivt og være kritiske.