Journalist Amund Bakke Foss har bygd et stort kildenettverk i Syria. Foto: Krister Sørbø/VG.
VG fikk ikke Syria-visum – lagde Aleppo-prosjekt med kilder fra sosiale medier
Journalist Amund Bakke Foss har vært i kontakt med innbyggerne i Aleppo nesten daglig.
Søndag publiserte VG en omfattende sak fra krigen i Syria; innbyggernes historier om å overleve i Aleppo. De har snakket med seks innbyggere som forteller hver sin historie om hvordan det er å leve i byen.
Nyhetssjef Brynjar Skjærli i VG forteller at avisen foreløpig ikke har fått visum til å reise inn i det regimekontrollerte Syria. Dette har ført til at de i større grad har måtte dekke konflikten fra Akersgata.
– Vi ville jo helst vært på bakken vi også, men har gjort den vurderingen, som mange andre også har gjort, at det er for farlig å reise til den opprørskontrollerte delen, sier han til Journalisten.
Derfor har VG tatt i bruk sosiale medier. Nettopp det har journalist Amund Bakke Foss perfeksjonert de siste årene, i den forstand at han har brukt veldig mye tid på å skaffe seg kontakter. Først og fremst gjennom Facebook, men også andre sosiale medier.
Les også: Norske reportere om arbeidsforholdene i Syria: – Det er begrensninger
Ikke unikt
Skjærli forklarer at det ikke er en metode som er unik for VG. Alle som følger krigen tett, har i større eller mindre grad kontakt med kilder på bakken på forskjellige måter.
Han mener grunnen til at Bakke Foss får det til så bra handler om to ting:
- Han har jobbet med å skaffe seg gode kilder gjennom flere år.
- Han kvalitetssikrer informasjonen han får.
Skjærli mener utfordringen og farene med denne typen journalistikk er at man må prøve å kvalitetssikre hvem man snakker med, fordi risikoen for at man ikke snakker med den man tror er større når man bare møtes gjennom en datamaskin. Han forteller at Bakke Foss har en del metoder for å sikre at det VG skriver er riktig, og at personene er reelle og befinner seg der de er.
(Saken fortsetter under bildet.)
Kildenettverk
Amund Bakke Foss forteller Journalisten at da han begynte å dekke krigen i Syria i 2014, gikk han systematisk til verks i alle byer som var relevante for krigen.
Han kontaktet universiteter, sykehus, medieaktivister og ulike væpnede grupper. Han kontaktet flere hundre personer, og mange svarte. Etterhvert lærte han hvem han kunne stole på og ikke.
– De gode kildene har fra tid til annen satt meg i kontakt med andre de stoler på, venner og familie. Slik har nettverket vokst. Ettersom kildetilfanget i Syria har blitt mindre og mindre har jeg også sett at mange store, internasjonale medier intervjuer de samme menneskene som meg, sier han.
Bakke Foss forteller at han alltid sjekker opplysningene deres opp mot all annen tilgjengelig informasjon, og vurderer selvfølgelig nøye hvilke type opplysninger han siterer dem på før de velger å trykke noe.
Alle kildene i Aleppo-saken er mennesker han har snakket med daglig eller ukentlig over tid gjennom telefonsamtaler, Whatsapp-samtaler eller i samtaler på Facebook.
Les også: Dansk TV 2 åpner kontor i Syria
Startet i oktober
Det var i oktober at VG bestemte seg for å få til et prosjekt på situasjonen i Aleppo. At saken var geografisk begrenset til Øst-Aleppo gjorde det vanskeligere å finne gode stemmer.
Tanken var at VG ville få folk til å beskrive hverdagslivet sitt i en krigssone. Og ville ikke at saken skulle være som alle andre, med brødtekst og sitat, men heller la personene fortelle om tilværelsen de er i uten at journalisten skal stille spørsmål ved det.
Brynjar Skjærli forklarer at det ble kastet flere baller i luften angående presentasjon av saken. En metode som ble luftet, men ikke er vanlig i norsk eller internasjonal presse, er nyhetstegneserie som sjanger.
– Det ble ikke akkurat det, men noe i den retningen. Tanken bak var at vi hadde et ønske om å gjøre uttrykket litt annerledes og overraskende. Mange har sett bilder fra Syria de siste årene og faren er at man blir vant til at det er en strøm av veldig sterke bilder, sier han.
Tegningene, som er laget av Kenneth Lauveng, ble brukt i saken for å skape et annerledes inntrykk av hverdagslivet i Aleppo. I tillegg hadde ikke VG tilgang på bilder fra episodene innbyggerne beskriver i saken.
Anonymisering
Skjærli forklarer at det alltid er en risiko for kildene i Syria som velger å snakke med mediene. Derfor hender det VG anonymiserer. Det valgte de ikke å gjøre nå. Han forklarer at kildene ikke har ønsket det.
– Det har nok skjedd noe der den siste tiden som gjør at de bare lar det stå til. Det har vært så ille over lang tid. Det er ikke fryktelig mange man får tak i der heller, en del av personene går igjen i flere medier. Disse prøver å fortelle verden hva som skjer.
Skjærli forteller at det har vært viktig for VG å være tydelig på hvem de snakker med - om det er opprørskrigere eller sivile - overfor leserne.
– I denne aktuelle saken har vi snakket med sivile. Det er ikke tvil om hva de mener om konflikten. Det er kanskje ikke så rart etter å ha bodd i Aleppo de siste fem årene.
Les også: Norsk journalist sitter fengslet i Syria