Amund Djuve: Noen ganger er det ikke mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten bruk av anonyme kilder

Torsdag kritiserte tidligere redaktør gjennom nær tre tiår og Arbeiderparti-medlem Olav Bergo mediene for å anonymisere varslerne i Giske-dekningen, og for ikke å referere flere detaljer fra varslene. Han ønsker at Presseforbundet skal gjøre en vurdering av den samlede pressedekningen i saken.

LES OGSÅ: Redaktørveteran ber Presseforbundet drøfte dekningen

– Det syns jeg er skivebom. Dette er en alvorlig sak om varsler om seksuell trakassering i Stortingets største parti. Det handler om en av landets fremste politikere. Giske har fått kraftig kritikk av sin partileder. Han er fritatt på ubestemt tid fra sitt verv som nestleder og Støre vurderer om Giske fortsatt fortjener tillit. Ledelsen i partiet fremstår som det er i indre oppløsning, og det er høyt konfliktnivå i partiet. Hvis Bergo mener mediene ikke skulle dekket dette, kan han gjerne skrive en kronikk han som andre folk.

Slik svarer Dagens Næringslivs redaktør Amund Djuve på kritikken fra Bergo som Journalisten omtalte torsdag.

LES OGSÅ: - Dette er ikke et løp mot Giske

Dagens Næringsliv (DN) var det første mediet som skrev om saken da avisen 7. desember omtalte Ap-politiker Anniken Huitfeldts advarsel på et internt partimøte mot å bruke rykter i maktkamp. I dagene etter fulgte DN og VG opp saken. Varsler mot Trond Giske ble første gang omtalt i DN og VG henholdsvis 13. og 14. desember. I VGs sak kom det fram at avisen hadde intervjuet tidligere generalsekretær Tonje Brenna i AUF om tekstmeldinger fra Trond Giske to uker tidligere.

Maktkamp

DNs sjefredaktør syns ikke det er så rart at varslerne har ønsket å være anonyme i mediene.

– Det er tøft å varsle slike saker, og det er ekstra tøft å stå frem med navn i full offentlighet, skriver Djuve i en e-post.

Redaktøren mener at bestemmelsene i medienes etiske regelverk om at hovedkilder som regel skal identifiseres, og at man skal være varsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, trumfes av en annen bestemmelse.

– Ifølge Vær varsom-plakatens punkt 1.4 er det pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Noen ganger er det ikke mulig uten bruk av anonyme kilder.

– Hva har DN gjort for at varslerne skal stå fram i deres spalter?

– Jeg ønsker ikke å kommentere vårt kildearbeid. Dette er en sak som fortsatt er under utvikling.

Av samme grunn ønsker han ikke å kommentere Bergos argument om at varslere i #metoo-kampanjen har stått åpent fram, om det er mot Harvey Weinstein, Kevin Spacey eller Donald Trump.

For DNs del startet arbeidet med saken allerede under valgkampen før stortingsvalget 11. september. Djuve viser til politisk redaktør Kjetil Alstadheims kommentar der han redegjør for at avisens undersøkelser mot Giske ikke startet etter tips utenfra.

– Et valgnederlag i Ap kunne fort utløse en mulig maktkamp og en mulig avgang for Støre. Giske ble sett på som en mulig arvtager av mange. Etter valget manøvrerte han seg inn i rollen som finanspolitisk talsmann, og konfliktene i partiet ble tydeligere. Så kom Metoo-kampanjen. Alt dette gjorde at det ble høyaktuelt å drive kritisk undersøkende journalistikk om Giskes oppførsel og maktbruk, skriver Alstadheim.

LES OGSÅ: Psykologiprofessor kritiserer det massive personfokuset

Djuve avviser at de første sakene ble publisert for at mer informasjon skulle tilflyte redaksjonen i form av tips.

– Journalistikk har konsekvenser. Vi var klar over at saken om varslene og henvendelsene til Arbeiderpartiet om Trond Giske kunne utløse mer. Men avgjørende for beslutning om publisering er at hver enkelt sak skal skunne forsvares på selvstendig grunnlag, og ikke ut fra hva den eventuelt kan tenkes å utløse siden.

Det viktigste med de første sakene mener Djuve er at de avdekket konflikter internt i Arbeiderpartiet og at det var kommet konkrete henvendelser om Giskes oppførsel.

– Trond Giske er en av partiets mektigste politikere og et av Norges mest profilerte maktmennesker. I tillegg har Metoo-kampanjen, som grunnleggende sett handler om å avdekke maktmisbruk, vært viktig å dekke for DN.

Vil ikke dømme mediene

Etikknestor og professor Svein Brurås ved Høgskulen i Volda mener mediene har gjort en god jobb med å håndtere varslerne i Arbeiderpartiet. At saken kom frem var viktig, og han mener det ikke var til å unngå at Trond Giske ble identifisert og navngitt.

– Men så oppstår det noen farer når mediene går i samlet flokk etter et bytte. Dette mediedrevet kan føre til en situasjon som innebærer en ganske brutal ødeleggelse av en persons psykiske helse og kanskje også familie. Det er skummelt, sier Brurås, som blant annet var med å granske mediene etter Tore Tønne-saken i desember 2002.

Brurås viser til den sitrende, gode følelsen som kan oppstå i redaksjonene av å ha en god historie og være på den «riktige» siden. Faren er at det blir en ensidig demonisering av den som er i søkelyset, påpeker Brurås.

– Mener du at det har skjedd i denne saken?

– Det er trekk ved situasjonen som går i den retning.

I fortsettelsen av saken mener han det er viktig at Giske eller hans støttespillere får en reell mulighet til å forsvare seg.

– Hvis alt han sier til eget forsvar blir skutt ned og latterliggjort, kan den som blir utsatt for noe slikt oppleve at det ikke lenger er noe vits å gi sin side av saken. Det er skummelt. Vi må sørge for at samtidig imøtegåelse og tilsvar blir ivaretatt, minner etikknestoren om.

– Mediene fikk kritikk av Olav Terje Bergo den samlede dekningen blir for massiv og gir grobunn for en hekseprosess. Har han rett?

– Jeg vil ikke komme med en enkel dom over mediene. De har gjort en god jobb på mange måter. Jeg tviler ikke et sekund på at de gjør grundige etiske vurderinger hele tiden. Men samtidig er det viktig å huske på at det kan knuse et menneske å bli utsatt for et ekstremt mediekjør.

– Giske er en av Norges mektigste menn. Bør han ikke tåle såpass?

– Hvor mye skal et menneske tåle? Omtale er ikke til å unngå, den er viktig. Giske har en sentral posisjon, og samtidig foregår det en lammende konflikt i Arbeiderpartiet. Dette er av stor samfunnsmessig interesse. Men en må likevel ta hensyn til den som blir omtalt, selv om vedkommende er en av de mest offentlige personene vi har.

Brurås tror mediene hadde gjort smart i å være mer åpne og forklare mer om hvorfor de har tatt de etiske valgene de har gjort.

– Denne saken går til de grader på sosiale medier, og det er to spørsmål som gjentas: Hvorfor blir akkurat Trond Giske eksponert så sterkt? Det finnes også andre politikere som blir beskyldt for seksuell trakassering. Det andre er hvorfor mediene bruker så mye anonyme kilder, når de ellers er så forsiktige med det. Jeg tviler ikke på at redaksjonene har gode svar på begge spørsmålene.Men de store mediene har vært for dårlige til å forklare dette for leserne, for eksempel på kommentarplass, mener han.

Når det gjelder det totale medietrykket, mener han at det ikke hadde skadet om den enkelte redaktør skjelte litt til det totale bildet, selv om vedkommende kun er ansvarlig for sin egen publikasjon.

Stopper ikke med sykemelding

Et av rådene fra utvalget til Brurås fra i 2003 var at redaksjoner i saker der medier jager i flokk, bør oppnevne en egen intern «djevelens advokat» som hele tiden stiller kritiske spørsmål til dekningen. Det har Dagens Næringsliv hatt i Giske-saken.

– I DN er det min jobb å være djevelens advokat.

Djuve sier at avisen hele veien har sørget for imøtegåelse fra Giske og tatt hensyn både til varslernes og Giskes situasjon.

– Vi er klar over at både varslerne og han er i en vanskelig situasjon og tar det med i vurderingen av hvordan vi går frem.

– Har nyhetsarbeidet eller kravene for å kunne publisere opplysninger endret seg noe i forbindelse med hans sykemelding?

– Dette er en løpende nyhetssak som ikke stanser av at en av aktørene blir sykemeldt.