VGs New York-fotograf Thomas Nilsson var på plass under det amerikanske presidentvalget i 2016. Foto: Pontus Hook
VGs New York-fotograf Thomas Nilsson var på plass under det amerikanske presidentvalget i 2016. Foto: Pontus Hook

VGs New York-fotograf Thomas Nilsson drømmer om å portrettere Trump

Tålmodighet er et av hans viktigste verktøy i jobben.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Thomas Nilsson er fotograf for VG i New York.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Starbucks, av sorten Pike Place. Svart. Hvis jeg er på reise leter jeg etter en Starbucks. I New York drikker jeg som regel kaffen hjemme, for jeg har Pike Place som ground coffee og som K-cup (men sistnevnte forsøker å drikke så sjeldent som mulig, siden det ikke er bra for miljøet). Jeg er avhengig av Pike Place, hvis jeg må drikke en annen sort kaffe blir ikke dagen helt den samme. 

– Hva har du på nattbordet?

«Hvis jeg var pirat for en dag», «Good night Gorilla» og to Pippi Langstrømpe bøker. De er favorittbøkene til sønnen min Lucas (1), som jeg leser for ham hver kveld før han sovner. 

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Jeg har ikke noe morgenmøte å gå på, men jeg leser The New York Times (online, jeg avsluttet nettopp papirabonnementet som jeg har hatt i 20 år), VG og diverse linker via Twitter og Facebook. 

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Den ligger kanskje litt lenger frem i tiden, men dette hadde vært en gledelig overskrift: Den siste rasisten er omvendt.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Aviser, sosiale medier, TV, samtaler. Det er kult når man kan finne en story langt ned i en sak, som ikke er vinklingen i saken, men som nevnes i en bisetning. Det skjer ikke så ofte, men det skjer. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Donald Trump. Jeg har fotografert ham mange ganger, men aldri one on one. Nesten alt handler om Trump nå, og uansett hva man mener om ham som president så hadde det vært interessant å tilbringe tid med ham på nært hold. Han er tross alt USAs president, en posisjon som jo ofte kalles verdens mektigste. Også hadde det jo blitt en bra sak i VG.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en fotograf?

– For en pressefotograf er det «hvordan kan jeg formidle denne historien på best mulig måte?».

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Tåmoldighet en en ganske god egenskap for en pressefotograf. Ikke alle, men veldig mange gode bilder, er noe man må vente lenge på.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg vet ikke om det er det siste eksempelet, men av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på det nå: For noen år siden hadde The New York Times en veldig stor reportasje om dårlige arbeidsforhold med blant annet farlige utslipp fra kjemikaler og altfor lange arbeidsskift på New Yorks mange neglesalonger. Ideen kom fra en av reporterne som gikk ut for å få manikyr en sen kveld.

Mens hun satt der, begynte hun å fundere på hvordan de kunne ha åpent 24 timer i døgnet, og at det alltid var personal tilstede selv om det ikke var noen kunder. Det viste seg at personalet sov der. Hun jobbet i et helt år med storyen, og den resulterte i nye lover i New York som skal beskytte dem som jobber på skjønnhetssalonger. Et godt eksempel på hvordan journalistikk kan lede til forandring. Og et godt eksempel på at journalistikk ikke alltid må gjøres på andre siden av jordkloden. Det finnes viktige historier i nabolaget. 

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Faktisk kommer jeg ikke på noe på strak arm. Men siden jeg bor i New York, må jeg innrømme at jeg ikke følger andre norske medier enn VG særlig tett.

– Hva blir viktig for utførelsen av fotografyrket framover?

– Å kunne produsere både gode stillbilder og video fra samme reportasjen. Jeg er egentlig stillsfotograf, men har gjort ganske mye video de siste seks-syv årene. Jeg liker det veldig godt, men det er vanskelig å filme og ta stillbilder samtidig. I fremtiden vil man kanskje ta stillbildene ut fra videoen, men så langt er ikke den tekniske kvaliteten god nok. 

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Å finne en balanse mellom click bait og mer seriøst materiale, som fungerer økonomisk.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– VG-fotografen Harald Hendens bilde som vant pris i Årets bilde tidligere i år. Det viser to underernærte barn i Syria. Et veldig sterkt bilde. Jeg har alltid syntes det har vært vanskelig å se barn lide. Men etter at jeg selv ble pappa for første gang for et drøyt år siden, påvirker det meg enda mer. 

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg flyr jo ganske ofte, og da går det helt greit i mange timer. Nå for tiden finnes det faktisk ofte trådløst nett på flyet. Men jeg forsøker å unngå å kjøpe det med mindre jeg må jobbe. Jeg synes det er ganske deilig å være offline. Men når flyet har landet, tar det ikke mange sekundene før jeg skrur på mobilen. 

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg pleier å ta en rask titt på sosiale medier og epost rett før jeg går og legger meg.