Videojournalist og dokumentarist Natalie Remøe Hansen i VGTV, gravejournalist Håkon F. Høydal i VG og VGs dataekspert Einar Otto Stangvik. Foto: Krister Sørbø, VG
De avslørte verdens største overgrepsforum. Etterpå ble de upopulære blant politi «overalt»
Neste helg kan VGs Natalie Remøe Hansen, Håkon F. Høydal og Einar Otto Stangvik vinne SKUP-prisen. Les om hvordan jobbet de med saken.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I januar 2017 reiste VG-journalist Håkon F. Høydal til Australia uten å vite hva han ville få ut av det. De to politimennene han hadde avtale med, ante ikke hva han ville snakke med dem om. Da de skjønte det, stivnet de helt til.
– Håkon har blitt ganske flink til å avtale møter med kilder på denne måten. Han kan si han har informasjon som kan angå dem, som må diskuteres ansikt til ansikt, sier Einar Otto Stangvik.
–Like vondt hver gang
Fra senhøsten 2016 hadde han og Høydal jobbet nærmest døgnet rundt med å prøve finne fram til de to politimennene i Australia, men uten å vite hvem de lette etter.
Stangvik er dataanalytiker i VG, og jobber blant annet med datagraving og analyser på store, redaksjonelle graveprosjekter. Denne gangen gravde han og Høydal på det mørke nettet, først og fremst for å finne norske overgripere. Det fant de, men de fant også noe annet som var mer overraskende enn de kunne forestille seg.
– Det tok ikke lang tid før de politimennene sa til Håkon «vi må møtes på kontoret i morgen», sier Stangvik.
Dataeksperten hadde avslørt at den australske politienheten Task Force Argos drev verdens største overgrepsforum Childs Play, i nesten ett år, med mål om å avsløre brukere og til slutt stenge hele siden. For å gjøre det, lastet politiet selv opp bilder av overgrep av barn.
Saken ble publisert i VG sist oktober, og i en rekke andre medier verden over like etter, blant annet i Storbritannia, Tyskland, USA, Kina, Frankrike og selvsagt Australia.
– Vi ser aldri noe bildemateriale, men å jobbe med dette er like vondt hver gang. Man ser hvor syke noen mennesker er, og hvor lett de ødelegger barns liv, sier Stangvik, som har følt seg både maktesløs og fullstendig oppslukt under arbeidet.
– Det er egentlig en ganske håpløs følelse. Man pirker bare borti noe som er veldig stort, men kommer liksom ikke dypere inn i det, sier VGTV-journalist- og dokumentarist Natalie Remøe Hansen, som ble koblet på graveprosjektet etter hvert.
I 2016 jobbet de tre med den store VG-avsløringa Nedlasterne, som avslørte og konfronterte norske menn som laster ned overgrepsmateriale fra det mørke nettet.
Etter en liten pause, som ifølge Stangvik føltes litt som et vakuum, nærmet de seg det mørke nettet på nytt. Ved hjelp av kompliserte analyser av store datasett kom de fram til flere nordmenn som hadde forgrepet seg på barn, blant annet én som skrøt av det i et overgrepsforum. Det tok ikke lang tid før de oppdaget at mannen fortsatt utgjorde en reell fare for barnet.
Etter klarering med VGs sjefredaktør Gard Steiro, gav de informasjon til politiet om mannens aktivitet på nettstedet. Resten av året brukte de på det omfattende arbeidet med å forstå og systematisere alt materialet, og finne ut hvordan angripe det på nytt.
– Vi har jobbet mye med å finne et felles språk og en felles plattform som alle kan forstå og bruke, siden vi både er teknologer og journalister, sier Stangvik.
Blant annet lagde Stangvik en dataløsning som trakk ut all tekst fra materialet de fant, og la dette inn i en Google-aktig søkemotor som journalistene kunne finne fram i. Ifølge Remøe Hansen hadde saken aldri blitt noe av uten Stangvik.
– Flere utviklere bør gå inn i journalistikken. Einar har vært helt avgjørende for denne saken. Det er gull verdt for journalister å samarbeide med folk som er gode på andre ting.
Ubehagelig å vente
Det var i januar 2017 at Stangvik prøvde på noe nytt: «I stedet for å analysere teksten på selve forumet, tok han en kikk under panseret og kontrollerte motoren som driver nettstedet – programvaren. Han fant én svakhet: Ved å stille serveren det rette spørsmålet, ville den avsløre sin egen IP-adresse», skriver VG selv.
– Programvaren var laget for det åpne nettet, derfor hadde den egenskaper som gjorde at ikke var like enkelt å skjule seg for dem som drev siden, sier Stangvik.
Høydal møtte også eieren av serveren mens han var i Australia, men det tok lang tid før VG kunne publisere saken. Task Force Argos var ikke fornøyde med det den norske avisa hadde funnet ut om dem. Håkon holdt kontakt med politiet gjennom hele sommeren og pushet på for å få et intervju.
– Det var ubehagelig å gjøre saken nesten helt ferdig før sommeren, for så å måtte vente på de siste intervjuene så lenge, sier Remøe Hansen.
Annonse
Roping, skriking og kjefting
På et møte i Haag i Nederland med en av politimennene, fikk de snakket ut. Til slutt fikk de også avtale om et ordentlig intervju i Australia, i august 2017, og at de kunne publisere saken etter at politiet hadde stengt forumet.
– Det ble tydelig for politiet i Australia at vi kom til å skrive om det uansett, og de visste nok også at de ikke kom så bra ut av det. Da tror jeg de tenkte at det var bedre å samarbeide med oss, seir Remøe Hansen.
SE VGTVs VIDEO HER:
I videoen er saken om overgrepsforumet kort oppsummert. Videoen ligger øverst i VG-saken. VG publisert både saken og videoen både på norsk og engelsk.
Hun og Høydal reiste til Australia sammen med fotograf Tore Kristiansen. Her fikk de tre halve dager med politiet. Lydopptak av intervjuer sendte de hjem til Stangvik i Norge, som igjen sendte innspill til nye spørsmål.
– Politiet ville sjelden bekrefte opplysninger direkte, men ga indikasjoner på at vi var på rett spor. Ved denne formen for ikke-benektende bekreftelser bygget vi oss et bilde av operasjonen og dens deltagere, forteller Remøe Hansen.
Mens de var der stilte de mange kritiske spørsmål uten at politiefolkene så ut til å reagere noe særlig på det.
– Men i ettertid reagerte de kraftig på vinklinga vår, og sa de ikke trodde vi skulle være så kritiske til jobben deres, sier Remøe Hansen, som ble overrasket over politiets reaksjon.
Forsøkene de har hatt på intervju etter publisering har ikke vært vellykket, forteller Stangvik.
– Det har omtrent bare vært roping, skriking og kjefting i telefonen. Vi har faktisk møtt en kald skulder fra politiet overalt etter dette.
– Nei, de er nok ikke våre største fans, sier Remøe Hansen.
– Skulle vært tøffere
Ifølge Stangvik er Argos veldig vant til at journalister skriver om arbeidet deres, men kun når de har informert pressen om det i etterkant. Det er ikke første gang noen har skrevet om denne typen operasjoner på det mørke nettet, men Stangvik mener det er første gang en har kunnet følge dem underveis på denne måten – og med et kritisk blikk.
– De fortalte oss at Argos aldri snakket med journalister som gav dem annet enn god omtale. Jeg vet ikke om det var ment humoristisk eller ikke.
– Føltes det bra å ha kontrollen?
– Jeg vet ikke om vi egentlig følte at vi hadde kontrollen. Det ble mer som en skattejakt for å få alle bitene til å falle på plass. Likevel kunne de jo ikke detaljstyre narrativet, sier Stangvik.
Selv om de nå er upopulære hos politiet i mange land, ville de ikke vært mer forsiktige.
– Vi kan aldri innrette oss etter faren for å bli upopulære. Det blir helt feil, da får du jo aldri kritisk journalistikk. Egentlig ville jeg heller ha vært tøffere med dem tidligere, for å få ut mer informasjon, sier Stangvik.
Gravekonferansen Skup arrangeres i Tønsberg fra 13. til 15. april. Der er saken om overgrepsforumet et av 53 bidrag som kan vinne den gjeve journalistprisen.