FORBEREDT: Advokat Ane Stokland (t.v) mener NRK Brennpunkt ved redaksjonssjef Vibeke Haug og programredaktør Lars Kristiansen har gode argumenter i kildevernsaken, som denne uka behandles i Høyesterett. Foto: Kathrine Geard
Tror på medhold i Høyesterett
I dag får Høyesterett høre hvorfor redaksjonssjef Vibeke Haug i NRK Brennpunkt nekter å avsløre en kilde.
− Dette er en prinsipielt viktig sak. Det er kampen for kildevernet og ytringsfriheten det handler om. Det viktigste vi forholder oss til er 3.4 i Vær varsom-plakaten. Vi anket til Høyesterett da vi ikke fikk medhold i lagmannsretten, fordi for oss er kildevernet absolutt, sier redaksjonssjef i NRK Brennpunkt, Vibeke Haug.
Programredaktør for Dokumentar og Samfunn, Lars Kristiansen, legger til at det ikke var en vanskelig avgjørelse.
– Det er dette vi er i business for.
Lagmannsretten mente at muligheten til å oppklare korrupsjon veide tyngre enn kildevernet og påla Haug vitneplikt.
− Det er viktig å ha klart for seg at den kilden vi beskytter er et mellomledd og ikke personen som ville selge materialet, sier Haug.
Kristiansen sier han forstår at dette kan være en interessant juridisk problemstilling, men som redaktør synes han ikke det er vanskelig.
– Fra et redaktørståsted er det ikke levelig om det finnes hull i kildevernet. I et fritt samfunn er mediene avhengige av å få informasjon. Vi kan ikke gå på akkord med kildevernet.
Til salgs
Kildevernsaken begynte etter at Dagbladet i november 2012 skrev at NRK Brennpunkt hadde blitt tilbudt etterforskningsdokumenter fra 22. juli-saken, av en ansatt i politiet. Vedkommende ville selge dokumentene for 30.000 kroner, men NRK takket nei.
– Tilbudet ble kontant og umiddelbart avvist, forteller Haug, som var den som tok avgjørelsen.
− Det var heller ingen vanskelig beslutning, det var aldri aktuelt å akseptere tilbudet. Det handler om at vi prinsipielt er mot betalingsjournalistikk, sier Kristiansen.
− Så dere hadde tatt imot om dokumentene var gratis?
− Det hadde vært en annen vurdering om vi hadde fått det gratis. Da ville vi gått videre med materialet, sett nærmere på kildens motiv, sjekket gehalten, om det kunne verifiseres og så videre.
Det arbeidet begynte man aldri på. Men NRK fikk presentert materialet, og det ble vurdert som viktig.
– Vi fikk beskrevet innholdet, men har ikke sett det fysisk. Og siden det var et tilbud om kjøp, ble det altså umiddelbart avvist, sier Haug.
Pålagt å vitne
Oppslaget i Dagbladet førte til at Spesialenheten for politisaker åpnet etterforskning. Brennpunkt-medarbeiderne Håkon Haugsbø, Vibeke Haug og Lars Kristiansen ble avhørt. Ingen av dem ville avsløre kilden, eller innholdet i det materialet som ble tilbudt.
Men Haug forklarte at hun ble kjent med tilbudet gjennom en telefon fra en medarbeider, som hun ikke ønsker å oppgi identiteten til. Hun opplyste også at tilbudet ble framsatt av en mellommann hun kjenner identiteten til, men at hun ikke vet hvem personen bak tilbudet er. Spesialenheten krevde at Oslo tingrett skulle pålegge Haug vitneplikt. Men tingretten mente hensynet til kildevernet kom først.
Siden kom Borgarting lagmannsrett til motsatt konklusjon. Denne retten avgjorde at oppklaring av korrupsjon veide tyngst og påla Brennpunktsjefen vitneplikt.
Torsdag og fredag denne uka var så turen kommet til Høyesteretts behandling av spørsmålet. Domsslutningen foreligger trolig i løpet noen uker.
Gode argumenter
Alle har i utgangspunktet vitneplikt når man blir stevnet for retten. Men journalister og redaktører har en lovfestet rett til å beskytte sine kilder. Lovens kildevern er likevel ikke absolutt. Domstolen kan etter en helhetsvurdering gjøre unntak fra prinsippet om kildevern dersom vektige samfunnsinteresser tilsier det, slik som rikets sikkerhet eller fare for liv og helse.
Ane Stokland er NRKs advokat på saken. Hvordan vurderer hun saken?
− Det er en viktig sak som dreier seg om pressens grunnleggende rolle i et demokrati. Ethvert inngrep i kildevernet vil ha en «chilling»-effekt på pressens mulighet til å oppfylle sin rolle som motvekt og kontrollør av maktfaktorer i samfunnet. Uavhengige informasjonskanaler vil tørke inn dersom man åpner for unntak i kildevernet. Det handler om borgernes rett til å motta informasjon av allmenn interesse, sier Stokland.
− Jeg mener vi har gode argumenter for at kildevernet må stå seg.