Morgenbladet forsvarer personangrep

Strid blant sosialantropologer ga redaksjonell utfordring.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag 14. januar publiserte Morgenbladet Anders Breivik Bisgaards artikkel «Antropologene støter sammen» over to sider.

Utgangspunktet er en konflikt mellom sosialantropologene Sindre Bangstad og Unni Wikan. Den blusset opp etter lanseringen av Walid al-Kubaisis film om det muslimske brorskap, men har en mangeårig forhistorie. Morgenbladet hadde lest Bangstads e-poster til blant andre norske redaktører, der han anklager Wikan for kneblingsforsøk.

Ukeavisa redegjorde for striden ved sosialantropologisk institutt i Oslo og intervjuet Bangstad, mens Wikan ikke ville uttale seg. Sist helg brakte avisa et kort tilsvar fra instituttets leder og en lang kritikk av Bangstad fra Morgenbladets debattredaktør Marit K. Slotnæs.

– Saken var ute

Journalisten har spurt Morgenbladets samfunns- og kulturredaktør Lena Lindgren om hvordan hun vurderer avisas håndtering av konflikten.

– Hvorfor valgte dere å publisere saken uten svar fra Wikan?

– Vi visste at hun kjente til e-posten og at saken ville bli tatt opp ved instituttet. Mange redaksjoner og sosialantropologer hadde også sett anklagene, så vi mente saken allerede var ute. Jeg ser jo at det er en uvanlig artikkel, særlig fordi Wikan ikke ønsket å bruke tilsvarsretten. Men det kan likevel være riktig å få denne typen anklager pakket ut og luftet så vi kan grave oss ned til hva konfliktene bunner i.

– Angret dere etterpå?

– Vi angret jo ikke i den forstand. Men vi måtte få fram motsatte synspunkter, og intervjuet instituttleder Ingjerd Hoëm som også skrev et kort leserinnlegg.

– Tenker ikke sånn

– Noen leser Slotnæs’ kommentar som en slags avbikt fra Morgenbladet. Hun skriver at «beskyldningene faller på egen urimelighet», at «Bangstad benytter alle hersketeknikkene i læreboken» og kaller e-postene hans «de nedrige personangrepene om private forhold», spredd på en guffen måte. Karakterdrap på egen kilde?

– Kommentarartikler er jo ikke nødvendigvis representative for redaksjonen. Hvis jeg var enig i alle Slotnæs’ formuleringer, ville det vært vanskelig å trykke den første artikkelen.

– Du er kanskje mer enig med Bangstad?

– Jeg tenker ikke sånn som redaktør. I denne jobben har jeg ingen slagside, verken mot Bangstad eller Wikan. Det er interessante argumenter på begge sider, og problemstillingen er viktig. Vi ser stadig at når man melder seg inn i islamdebatten, står det mye på spill. Leserne kan selv avgjøre om Bangstads påstand om forsøk på å innskrenke hans akademiske frihet har noe for seg. Noen av leserne vil nok tenke at han har rett. Jeg sier ikke at Wikan har forsøkt å kneble Bangstad, men tror dette kan være veldig bra for debattkulturen der oppe også. Det beste hadde vært om begge fikk tømt seg ut.

– Dere drar sløret av Sosialantropologisk institutt, men forteller ikke leserne noe om egne overveielser?

– Det er jo et dilemma at vi først kan balansere en uke etterpå. Kanskje vi kunne sagt noe om hvorfor vi valgte som vi gjorde, jeg ser det. Men vi er ikke ferdige med denne serien.

– Kan Wikan ha hatt god grunn til ikke å svare?

– Egentlig ikke. Hun kan jo velge å ikke ta ham alvorlig, men jeg mener det er galt å tenke sånn. Diskusjonen om islamforskningen ligger til bunns for denne striden. Jeg mener hun burde svart, og håper fortsatt på det.

(Dag og tids kommentator Jon Hustad kommenterer Bangstads eposter og Morgenbladets håndtering av saken her.)