Johannes Wahlström, Elin Floberghagen og Frank Aarebrot. Foto: Bjørn Åge Mossin
Johannes Wahlström, Elin Floberghagen og Frank Aarebrot. Foto: Bjørn Åge Mossin

– Det kommer mer fra WikiLeaks

BERGEN (Journalisten): Full pub på Bryggen i Bergen da en lett mystisk svenske fortalte om sin befatning med WikiLeaks.

Publisert   Sist oppdatert

Den svenske frilansjournalisten Johannes Wahlström, som er knyttet til den omstridte lekkasjeorganisasjonen, var hovedgjest på et godt besøkt debattmøte i regi av Bergen Journalistlag tirsdag kveld. Puben Madam Felle på Bryggen bugnet av sittende og stående mediefolk og andre interesserte, omtrent hundre i tallet.

– Det kommer mer fra WikiLeaks. Det er medier rundt i verden som ønsker å få ut viktig materiale, men som ikke klarer det på annen måte enn gjennom WikiLeaks. Det er et bevis på at moderne journalistikk ikke fungerer som den skal. Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur. Det er et problem. Journalistenes oppgave er å granske makten og informere allmennheten om det den trenger å vite, sa Wahlström.

Ønsket å diskutere fag

– Jeg håper på en god diskusjon om journalistikk, hvilke begrensninger journalister opplever i hverdagen og hvordan vi kan overvinne dem. Enten det gjelder statlig sensur, press fra eiere eller andre forhold, sa hovedpersonen til Journalisten.no før møtet.

På spørsmål om han fryktet fokus på egen person, svarte Wahlström:

– Jeg håper publikum er mer interessert i å diskutere journalistikk.

Han måtte likevel tåle enkelte kritiske spørsmål om sin bakgrunn som Palestina-aktivist, og om holdningene hans kan ha påvirket utvelgelsen av dokumenter fra WikiLeaks omfattende lekkasjemateriale.

Wahlström har i et par år hatt nær kontakt med Wikileaks-sjef Julian Assange, og har i stor grad styrt WikiLeaks omfattende lekkasjer på det nordiske mediemarkedet. I Norge har 29-åringen vært engasjert av VG, som researcher.

– Jeg har aldri vært ansatt i WikiLeaks og har aldri fått noen betaling fra organisasjonen. Jeg fikk tilgang til diplomatrapportene fordi jeg spurte. Etter det jeg vet har WikiLeaks aldri betalt noen kilde, svarte han på spørsmål.

Wahlström fortalte at WikiLeaks mottok 110.000 euro per dag i donasjoner etter diplomatlekkasjen, inntil pengestrømmen ble strupt av Paypal, Visa og andre internasjonale finansinstitusjoner.

Beskyldninger

Det er rettet beskyldninger mot Wahlström, om at han skal ha en politisk agenda for sitt journalistiske virke. Frilansjournalisten har en mangfoldig bakgrunn. Faren er den svært omstridte svensk-russisk-israelske skribenten Israel Shamir, kjent som antisemitt. Shamir ble for noen år siden droppet som skribent av både Dagbladet og Klassekampen.

Wahlström tok magistergrad i medievitenskap i Sverige, redigerte samfunnstidsskriftet Tromb og jobbet i og for medier som SVT, Aftonbladet, Svenska Dagbladet og Ordfront. Han vokste opp i Jaffa (Israel), Moskva og Stockholm. For fem år siden skrev Wahlström en Israel-kritisk artikkel Ordfront. I artikkelen, som magasinet seinere valgte å nyansere, omtalte han Israels angivelige innflytelse i svenske medier.

– Du er kjent som en Palestina-aktivist. Er ditt utvalg av dokumenter vært farget av det, spurte møteleder Kjetil H. Dale.

– Da måtte det ha farget alle de journalistene og redaktørene som har gått gjennom materialet. Jeg er oppvokst i Israel, min farmor er bosetter på Vest-bredden og min far er ganske polemisk figur når det gjelder konflikten. Jeg er den personen alle i familien kan kommunisere med. Jeg forsøker å finne ulike perspektiver.

Ikke Aftenpostens kilde

Wahlström mener at han har opptrådt slik alle frilansere med tilgang på det oppsiktsvekkende Wikileaks-materialet ville gjort. Han tror personangrepene ikke bare har til hensikt å ramme hans eget omdømme, men også kan ha til hensikt å diskreditere WikiLeaks.

I Norge har det vært spekulert i om Wahlström var kilden da Aftenposten fikk tilgang på alle de nær 260.000 amerikanske diplomatrapportene, den såkalte Cablegate. Det benekter han selv, og flere andre kilder støtter hans framstilling på det punktet.

Det har vakt oppsikt i Sverige at kun Sveriges Television og Schibsted-avisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet har fått tilgang til Wikileaks-materialet, og ikke medier som er eid av den svensk-jødiske familien Bonnier. Wahlström har tidligere kritisert Bonniers mediemakt i Sverige.

– Er behov for WikiLeaks

På spørsmål om han ser for seg at et sterkt presset WikiLeaks vil gå i oppløsning, svarte Wahlström:

– Nei, det tror jeg ikke, selv om det også har dukket opp alternative virksomheter. Det viser at det er et behov for slike organisasjoner.

Wahlström viste til at man det siste halvåret har sett en stor forskjell i hvordan WikiLeaks-materialet er behandlet, sett i forhold til de tidligere Afghanistan- og Irak-pakkene. Alt materialet fra diplomatrapportene har gått gjennom etablerte medieinstitusjoner, og ingenting er publisert først av WikiLeaks.

– Det har ført til at det er mediene selv som setter dagsorden.

Detaljstyrt Assange

Wahlström fortalte at han sist snakket med Assange for fire dager siden.

– Han er nå i en stemning der han er opptatt av alle slags detaljer. Det er slik hans motstandere har ønsket. Men han har ikke helt mistet bakkekontakten, sa svensken.

Han ga uttrykk for at det viktigste med voldtektsanklagene mot Assange er at de har forskjøvet fokus fra innholdet i svært viktig materiale, og over til en privatpersons seksualliv.

– Er det viktigere enn at mange hundre mennesker har mistet livet i Irak? Det bør vi journalister være veldig kritisk til. Revolusjonen som pågår i Tunisia er godt hjulpet av lekkasjer fra WikiLeaks, og viser hvor viktig det er å bedrive denne typen journalistikk.

Delte meninger

Medieprofessor Frank Aarebrot og NJ-leder Elin Floberghagen kommenterte Wahlströms utsagn. Aarebrot så ingen grunn til å hylle WikiLeaks.

– Lekkasjene er mer uttrykk for journalistikkens elendighet enn WikiLeaks viktighet, sa Aarebrot.

Han betegnet det som skandaløst at Washington Post satt i mange måneder på videoen som viste helikopterskytingen som drepte et dusin privatpersoner, inkludert to Reuters-journalister, i Bagdad i 2007.

– Der er jeg helt enig med Wahlström. Mediene må altså dele ansvaret med Assange og WikiLeaks for å tørre å gjøre jobben sin.

Floberghagen var enig i denne kritikken mot redaktører som holder tilbake slik informasjon. Hun understreket at debatten ikke dreide seg om hvilke som helst lekkasjer.

– Vi skal ikke undervurdere WikiLeaks. Det er interessant at Wahlström peker på streng medielovgivning i en del land. Det dreier seg også om drap på journalister. Mediene opplever økonomiske innstramninger som går ut over kostbar gravejournalistikk. Samtidig skal vi ikke glemme at vern og beskyttelse av kilder er et svært viktig prinsipp, som begrenser hva WikiLeaks og mediene kan legge ut, sa NJ-lederen, som la til at hun synes norske medier benytter seg av Cablegate-materialet på en god måte.