Skjermbilde fra Kinas globale medieoffensiv på CCTV english.
Skjermbilde fra Kinas globale medieoffensiv på CCTV english.

Kina lanserer global medieoffensiv

Vil fremme Kinas innflytelse gjennom storsatsing på medier.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Kinas rikskringkasting CCTV kaster seg ut i den globale mediekampen for å styrke Kinas innflytelse. Budskapet kom med all ønskelig klarhet fra kommunistpartiets leder Xi Jinping mens resten av verden feiret nyttår.

CCTV (China Central Television) er den ene av de tre stolpene i det kinesiske kommunistpartiets grep om massemediene i Folkerepublikken. De to andre er kommunistpartiets hovedorgan Folkets Dagblad og nyhetsbyrået Xinhua.

Den internasjonale delen av CCTV heter fra nyttår China Global Television Network (CGTN), kunngjorde kinesiske myndigheter. Nye mobilapper er utarbeidet, og besøkende på CCTVs hjemmesider blir dirigert videre til CGTNs flerspråklige tilbud på engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk. Utenfor Kina har nettverket hovedkontorer i Washington og Nairobi.

Kinas leder Xi Jinping. Foto: Antilong/<br>Wikimedia Commons
Kinas leder Xi Jinping. Foto: Antilong/
Wikimedia Commons

– Kjenne Kina bedre

Xi Jinping framhevet at Kinas raskt økende makt i verden skal gjenspeiles på det ideologiske planet.

– Forbindelsene mellom Kina og resten av verden gjennomgår historiske forandringer. Kina trenger å lære verden bedre å kjenne, og verden må lære å kjenne Kina bedre, sa kommunistpartiets generalsekretær i en hilsen til den nye globale aktøren CGTN, gjengitt på hjemmesiden til regjeringens informasjonskontor.

SCIO, State Council Information Offfice, er en institusjon som den amerikanske Kina-eksperten David Shambaugh i en artikkel i Foreign Affairs omtalte som det kinesiske maktapparatets «nervesenter» i kampen for å øke Kinas innflytelse.

Xi understreket at CGTN måtte være kulturelt selvbevisst, nyhetsrettet, oppmerksom på sitt publikum og kunne nyttegjøre seg integrerte medier. Han understreket også at en hovedoppgave er «å fortelle Kinas historie godt, spre Kinas stemme godt, la verden bli kjent med et tredimensjonalt, fargerikt Kina og vis Kinas rolle som bygger av verdensfreden».

Handler raskt

Den nye satsingen internasjonalt kommer etter at Xi for et knapt år siden oppfordret Kinas medier til å rette søkelyset mot verden og utarbeide nye konsepter for å fremme Kinas innflytelse. Oppfordringen kom da han en dag i februar besøkte CCTV, Folkets Dagblad og nyhetsbyrået Xinhua. Xi påla kinesiske medier å bygge mediegrupper «med sterk global innflytelse».

Nyhetsbyrået Associated Press (AP) skriver i en melding om den nye kinesiske satsingen at myndighetene lenge har vært opptatt av vestlige nyhetsmediers grep om internasjonale nyheter og evne til å sette dagsordenen. Beijing-regjeringen har brukt store summer de siste årene for å øke sin egen innflytelse og forme den internasjonale opinionen, «med CCTV som en av spydspissene».

Alle CCTVs kontoer på internasjonale sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube, Instagram og Tumblr ­– som alle er forbudt og blokkert av sensuren i Kina – har nå fått merkelappen CGTN.

Milliarder

Hongkong-avisen South China Morning Post, gjengitt av AP nyttårsaften, skrev i 2009 at Kinas regjering hadde avsatt 45 milliarder yuan – tilsvarende over 50 milliarder kroner – for å spre Kinas budskap globalt. I noen land, blant annet Australia, har den kinesiske innflytelsen over lokale medier vekket bekymring og uro.

Kinesisk radio spiller også en rolle. China Radio International sender 392 timer program hvert døgn på i alt 38 språk og har 27 lokalkontorer utenfor Kinas grenser, ifølge Shambaugh.

Han påpeker også at akademikere og Kina-eksperter i utlandet praktiserer selvsensur i økende grad for å unngå å bli nektet visum og utestengt fra landet. Store, internasjonale medier, for eksempel Bloomberg, blir straffet for å ha drevet avslørende journalistikk om den kinesiske ledelsens forbindelser til kapital og personlig rikdom.

Shambaugh skriver at amerikanske analytikere anslår det kinesiske budsjettet for ekstern propaganda til å være rundt 10 milliarder dollar årlig, vel 80 milliarder kroner. Men som The Beatles fastslo i 1964 er det fortsatt vanskelig å kjøpe seg kjærlighet. En internasjonal meningsmåling foretatt av BBC i 2014 viste at de som så på Kina med positive øyne var gått ned med 14 prosent siden 2005. Andelen som så negativt på Kinas virksomhet var hele 49 prosent. En måling utført av forskningssenteret Pew Reserch i 2013 pekte i samme retning. Kanskje er kinesiske tilbud om oppkjøp og overtagelse av kriserammede vestlige medier ikke så langt unna?

Powered by Labrador CMS