– Vi kunne ikke blunke engang, i frykt for å miste grunnlaget. Vi ville ikke lage oss et hamsterhjul, men et bra magasin.

– Du aner ikke hvor lenge jeg har ruga på dette. Men vi må sette en grense, og den er at vi trenger 300 abonnenter til. Hvis ikke går vi konkurs, sier redaktør i Yderst, Kristina Renate Johnsen.

Det lille, store magasinet i Bø i Vesterålen har lagt alle kortene på bordet, og bedt om støtte fra publikum gjennom såkalt crowdfunding, folkefinansiering. 

«Yderst treng 300 nye abonnenta, ellers dør vi», skriver de om innsamlinga, som nå er delt 130 ganger på Facebook. 

Flaut først 

Under følger flere alternativer for hvordan folk kan støtte magasinprosjektet, som å kjøpe postkort eller bok, bli halv- eller helårsabonnent, eller bare gi en «high five» og støtte med femti kroner. 

– I begynnelsen syns jeg det var flaut og sa «Det kommer ikke til å skje. Det er tigging!», sier Johnsen om å starte crowdfunding-innsamlinga. 

– Det tok flere uker å overtale meg. Da den var publisert så jeg hva det var: god kommunikasjon. Vi er jo opptatt av å kommunisere, og det er god kommunikasjon å si ifra om hvordan det går.

Det er ikke lett å lage dybdejournalistikk med så begrensede midler som Yderst har hatt de fem årene de har eksistert.

Nesten halvveis

På 15 dager har de fått 161 nye abonnenter, men ennå er det 18 dager igjen. Per i dag har de 700 abonnenter, og trenger å bikke 1000 for å ha ei bærekraftig drift.

Redaktøren starta Yderst i 2013, sammen med sin samboer Ingmar Wåhlberg. Først var den ultralokal avis for Bø kommune, fra januar 2017 magasin for hele Vesterålen. 

– Vi føler vi har en jobb å gjøre med å synliggjøre livet her nord. Vi skulle være en motreaksjon til utviklinga i mediebransjen. Jeg synes Nord-Norge fortjener journalistikk som går mer i dybden, sier Johnsen. 

«Vi e et heleid, yderst lite mediehus. Vi bryr oss om lokalmiljøet, kreativ friheit, kvalitet og nysgjerrigheit. Vi e små, fleksibel, snop og med store idea, men med føttern på jorda. Ingen konsern, ingen barona på toppen» står det om magasinet i kampanjen.  

Mistet pressestøtte 

I to år kom Yderst ut ukentlig og fikk pressestøtte, men i en lang periode lå de og vippet på smertepunktet for å kvalifisere til pressestøtte, som er et opplag på 1000 eksemplarer. Det inkluderer abonnenter, løssalg og frieksemplarer, og 48 utgaver i året.

– Vi kunne ikke blunke engang, i frykt for å miste grunnlaget. Samtidig var det mer krevende enn vi kunne forutsett å få på plass markedsarbeid. Så akkurat der, på stedet hvil, havnet vi. Det var enormt belastende. Hver gang telefonen ringte, var vi redd for at det var den ene avgjørende abonnenten som ville si opp. Vi ville ikke lage oss et hamsterhjul, men et bra magasin, sier Johnsen.

Magasinet, som også er web-basert, mottar fortsatt betydelig med pressestøtte gjennom overgangsstønaden fra Medietilsynet.

Ikke lukrativt 

Johnsen og Wåhlberg har beregna en oppbyggingsfase på fem år og har hevet begrenset med lønn. De har tatt på seg flere oppdrag ved siden av jobbinga med Yderst. I dag har Wåhlbeg full jobb, og jobber kun med Yderst ved siden av. Johnsen er dermed den eneste som jobber med magasinet på fulltid, men flere bidrar, på mer enn én måte. 

– Vi er så heldige å ha liten gerilja av gode frilansere. Folk som Kristian Bålsrød, Eivind Natvig, Veronica Melå, Caroline Meier og Øystein Lunde Ingvaldsen har vært helt uvurderlige i å skape dette lille universet. Faglig sett er dette en sydende trykk-koker, et lite lokomotiv, som bunner i pur skaperglede sier Johnsen.

– Det har ikke vært lukrativt, men det er så digg å holde på med det! En kan ikke bare starte noe og så slutte. Det går faen ikke å gi seg. 

Ideen var å lage magasin som først og fremst var digitalt, men så viste det seg at leserne utrolig nok ville ha papir. De har vært innom mikrofinansiering av enkeltartikler på nett, fått næringsstøtte av kommunen, prøvd ut flere digitale løsninger, laget bøker og hatt inne flere eksterne bidragsytere. Yderst opererer et sted i skjæringspunktet mellom harde nyheter, kunst og kulturvern, mener redaktør Johnsen. 

– Vi har masse frihet til å lage akkurat det vi har lyst til å lage. Det vil si, vi tar oss frihet til det. Det kan være noe visuelt, en fin historie, å fange de små dryppene med hverdagsliv som er her ute. Mye handler om nordnorsk identitet, og om de subtile tingene som ikke er så lett å sette fingeren på.

– Jævlig stolt

På godt nordnorsk skriver Yderst dette om hvordan de jobber: 

«Vi har lagt oss inn på gamlehjemmet og klatra Møysalen. Vi har sløyd, feska, opplevd og forstått meir om kæm vi e. Men først og fremst har vi tatt oss tia tell å snakk med folk, og tell å fang historie og ta vare på det tell ettertia»

– Jeg er jævlig stolt av det vi har fått til, men vi trengte å sette igang denne innsamlinga. Vi trenger å få til ei sunn drift. Men jeg tror også vi har mye uforløst potensiale og at dette bare er starten, sier hun.

– Jeg håper dette kan gjøre at vi får de abonnentene vi trenger. Deretter håper jo at vi vokser sakete men sikkert, eller eventuelt jævlig fort! 

Yderst har samle noen fotominner fra de siste fem årene i denne bildeframvisninga.

Dette har noen lesere skrevet om Yderst på Facebook, i forbindelse med innsamlinga:

«Vern om dine favorittbiter. Anbefale alle fra Vesterålen å abonnerer på Yderst. Har du ikke heimlengsel så får du det av å lese de de fine historian. Bor du her får du åsså heimlengsel. HEHE» – Gina Wold

«Virkelig et velskrevet, sprudlende og lesverdig magasin. En sann fryd å få i postkassa, så kom igjen folkens, abboner» – Astrid Cornels Elvenes

«I kveld vil jeg framsnakke Yderst, et yderst fint magasin som viser nye sider av Vesterålen på en måte som er interessant både for oss som bor her og folk som bor i resten av landet» – Rita King

«Noen med større og dypere lommer burde forlengst bidratt til at Yderst trygt kan jobbe videre og ekspandere. Det koster å lage godt innhold, og jeg vet at Kristina og Ingmar selv ikke tømmer kassa. (…) I <3 Yderst!» – Veronica Melå

«Tenk deg Vesterålen uten YDERST. Den nye, friske avisstemmen i øyriket vårt. Avisen som har våget å være hel anderledes. Som våger å skrive artikler slik jeg skriver facebookstatuser: Alt for lange» – Svein Spjelkavik