– Redaktørene bør ha kontrollansvar

Som Journalisten.no skrev tidligere torsdag slår en dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fast at mediene er ansvarlige for ytringer i kommentarfeltene på nettet, hvis de ikke fjerner overtramp så raskt som mulig. Dommen har vakt oppsikt og ført til reaksjoner blant presse- og rettighetsorganisasjoner.

NJ betegner dommen, som handler om de estiske nettavisa Delfi, som konkret. Norsk Redaktørforening mener at redaktører kan bli holdt ansvarlig for ytringer fra anonyme debattanter.

Les dommen her

– Legger føringer

– Det er verdt å merke seg hvor konkret EMD går til verks i sine vurderinger. Faktum i denne saken kommer inn i hvert eneste vurderingstema, og har direkte påvirkning på den endelige konklusjonen. Jeg tror derfor man bør være litt forsiktig med å generalisere utformingen av ansvar for slike debattinnlegg etter denne dommen, sier Nyrud.

Hun mener imidlertid at dommen legger føringer på en rekke relevante momenter som etter NJs syn må inngå i det norske arbeidet med den framtidige lovreguleringen av redaktøransvaret på nett.

– I 2015 har vi - utrolig nok- kun regler om redaktøransvaret for trykte medier og kringkasting. I stortingsdebatten i slutten av mai om pressefrihetens vilkår i Norge, uttalte kulturministeren for første gang at regjerningen vil legge til rette for modernisering av redaktøransvaret og likebehandling av plattformer. NJ mener det bør kunne legges til grunn at redaktøren skal ha et kontrollansvar for ulovlige innlegg på de redaksjonelle nettmediene.

Ulike kontrollmetoder

Nyrud poengterer at det ikke er nødvendig å detaljregulere hvordan redaktørene skal praktisere ansvaret. Hun mener at kontrollen kan gjøres på ulike måter, for eksempel gjennom redigering før publisering, bruk av moderatorer, filterprogram eller stenging av debatt om enkelte temaer.

– Poenget må være at redaktørene må forpliktes til å holde et selvstendig oppsyn med de digitale debattene, og så raskt som mulig redigere eller slette ulovlige ytringer. Med en slik ansvarsform vil også navngitte ytrere selv kunne bli ansvarlig, og kildevernet vil gjelde for de anonyme digitale debattene i nettavisene, sier Nyrud.

Les en guide til EMD-dommens kjernepunkter fra London School of Economics

Noe klart og noe uklart

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redakørforening understreker at det ikke er slik at EMD er  en fjerdeinstans i rettslig forstand.

– Domstolen er ikke høyeste Høyesterett, sier Jensen, som etter å ha lest dommen ikke oppfatter at EMD gir klare kjøreregler.

– Men noen ting er klare. Premisset er at det er snakk om et profesjonelt nettsted. Dermed kan Facebook, blogger og liknende avgrenses. I det aktuelle tilfellet handler det også om en redaksjonell artikkel hvor leserne er invitert til å kommentere.

Det siste mener Jensen er et viktig element, fordi det da ikke er tvil om at det handler om redaktørstyrte medier.

– Så sier dommen at Delfi ikke har tatt grep for å gjøre det mulig for de krenkede å ansvarliggjøre dem som skrev de krenkende innleggene i debatten. Dersom debattantene forblir anonyme, og kanskje så anonyme at de ikke lar seg spore, er det slik at du som redaktør kan holdes ansvarlig.

Må overvåke

Det tredje punktet Jensen oppfatter som viktig med dommen er spørsmålet hvor lang tid det kan gå før krenkende kommentarer fjernes. Han leser ikke dommen slik at alle nettmedier med kommentarfelt i artiklene heretter må følge debatten fra sekund til sekund.

– Tidsaspektet er uklart. Seks uker, slik det var i Estland er ikke greit. Inviterer du til debatt i artiklene, kan du ikke bare la det seile sin egen sjø. Det må finnes et system for overvåkning.

Jensen er usikker på hvordan EMD-dommen vil slå ut i norsk rettspraksis.

– Men jeg vil nok tro at norsk rett ville stilt andre krav til en artikkel i si Norsk Hagetidende om beskjæring av rosebusker hvor det invitertes til debatt, enn om et stort nettsted hadde sak om fotballtrener siktet for underslag og invitert leserne til debatt om mannen er kriminell eller ei.