Dette bildet vil ikke Facebook du skal se

Hvor går grensen for hva man skal dele med de du er venner med på Facebook? Og hvor går grensen for hvordan Facebook skal kunne regulere det du publiserer? Diskusjonene har vært mange den siste uken. Alt knyttet opp til publisering av det 40 år gamle bildet av den da ni år gamle vietnamesiske Kim Phuc.

Vi har alle sett bildet. Det grufulle fotografiet av ei naken jente som løper naken gråtende etter å ha blitt utsatt for napalmbombing. Huden hennes brenner. Det er et ikonisk fotografi som forteller oss om en del av verdenshistorien.

Journalist og forfatter Tom Egeland fikk sin post med bildet slettet før helgen. Det førte til at mange fulgte på. Også denne artikkelforfatteren. For hvorfor valgte verdens største sosiale nettsamfunn å slette dette bildet?

Her kan du lese intervju med Egeland i VG

Via chat-funksjonen på Facebook forteller Egeland til Journalisten at han har klaget til Facebook, men ennå ikke hørt noe. I ettertid har han postet bildet på nytt, men denne gangen med fotografen selv i forkant av krigsfotografiet. Det ser ut til å få ligge i fred.

Postet 2.300 ganger

Mandag kveld publiserer TVNorge-sjef Harald Strømme bildet på nytt. Her forteller han at han har delt bildet rundt 2.300 ganger, og at Facebook nå truer med å kaste ham ut. Men sjefen for Norges tredje største tv-selskap vil ikke føye seg og prøver igjen.

Tirsdag formiddag er posten slettet fra Strømmes profil. Det samme gjelder alle som har delt hans innlegg. Noe flere gjorde utover kvelden.

I tråden under spør Norgessjef Jan Grønbech i Google hva resten av flokken skal gjøre om Strømme blir kastet ut. Han fleiper med at TVNorge-sjefen burde bøye seg i støvet og be om tilgivelse. Samtidig som han oppfordrer Facebooks norgessjef Rune Paulset om å rydde opp.

Journalisten har ikke lykkes i å komme i kontakt med Strømme.

Ble sperret ute

Også mangeårige redaktør og mediekritiker Sven Egil Omdal poster bildet. Det ble slettet tirsdag før Omdal logger seg på. Men når han så skal inn i det sosiale mediet møter han en sperret skjerm.

– Jeg måtte kvittere på at det ikke var noen nakenhet i noen av de andre bildene mine før Facebook lot meg komme inn til profilsiden min.

Han synes det er interessant å sitte i et land hvor nakenhet er allminnelig og så bli styrt etter det han karakteriserer som den syke amerikanske kroppsangst. Det er ikke første gangen Facebook forsøker å sette ham på plass.

– Dette er et politisk bilde. Det er helt absurd. Og så vet vi heller ikke om det er snakk om et system som er styrt av en algoritme eller manuelt.

Omdal mener at norske redaktører burde drøfte hvorvidt Facebook skal brukes som publiseringsplattform eller ei. Han mener at ved å bruke den gir man fra seg retten til å sette en egen standard. Han kan ikke se hvordan norske redaktører kan tillate slikt.

Omdal viser videre til at Facebook i oktober 2011 stoppet bilder av en naken Frithjof Nansen som Aftenposten hadde publisert. Nettsamfunnet truet med å stenge Aftenposten ute fra Facebook.

Problematisk informasjonsfilter

Nåværende sjefredaktør Espen Egil Hansen sier at slettingen av Kim Phuc-bildet viser hvorfor det er viktig med redaktørstyrte medier. I disse mediene er det noen som ansvarliggjøres. Han tror likevel at Facebook ikke har til intensjon å slette bildet, men at det er algoritmen som styrer det.

– Ulike samfunn har ulike tradisjoner for å vise kropp og nakenhet. I Skandinavia er vi mer liberale og det er en del av vår kultur. Når det så kjøres gjennom en global algoritme slik Facebook har, får du denne type outrerte utslag. Ser du for deg samfunn hvor en eller to aktører som filterer informasjonen som skal nå ut til oss, mener jeg det er en trussel for et liberalt demokrati.

– Facebook er der, og vi er glade i den, men de kan ikke bli den eneste globale redaktør.

Tuftet på liberale prinsipper

I Norsk Redaktørforening mener generalsekretær Arne Jensen at det bare er tull å sensurere bildet av napalmjenta. Slettingen viser hvor utfordrende det er når en aktør blir så dominerende at de lager spilleregler som det er vanskelig å si nei til. Og at den digitale verden har en lei tendens i å utvikle seg i retning monopoler.

– Så kan man si at strengt tatt og formelt velger vi alle sammen hvorvidt vi vil være med på Facebook eller ei. Det er ingen som tvinger oss til det. Men i realitetens verden er det enda større utfordringer ved å stå utenfor om du skal formidle eller holde deg orientert.

Generalsekretæren mener Facebook er nødt til å finne måter å håndtere disse tingene som gjør at de ikke stanger mot det Jensen karakteriserer som helt elementære prinsipper for demokrati og ytringsfrihet.

Han viser til at Facebook, som er tuftet på idealene til et liberalt samfunn hvor informasjonsdeling er forretningsideen, også må utvikle systemer som ikke bryter med disse prinsippene.

Utilgjengelig Facebook

Journalisten har per telefon og flere eposter henvendt seg til Spotlight PR i Stockholm som håndterer en del av mediehenvendelsene knyttet til Facebook. Vi sendte tre spørsmål til epostadressen som er knyttet til henvendelser om Facebook:

○ Hvorfor sletter Facebook dette bildet?

○ Er det virkelig slik at Facebook har til hensikt å kaste ut folk for å publisere historiske bilder fra en krig?

○ Hvor går grensa?

Til svar viser rådgiver Fannie Friberg til VGs artikkel med Tom Egeland fra mandag (se lenke i begynnelsen av denne artikkelen). I tillegg vises det til Facebooks ståsted om nakenhet som ligger i nettsamfunnets retningslinjer:

«Vi begrenser visningen av nakenhet fordi enkelte grupper i vårt globale samfunn er spesielt følsomme overfor denne typen innhold – spesielt på grunn av deres kulturelle bakgrunn eller alder. For å kunne behandle folk rettferdig og svare raskt på rapporter er det avgjørende at vi har retningslinjer som våre team anvender på en ensartet måte når de gjennomgår innhold, uansett hvor i verden de er. Som følge av dette kan retningslinjene våre noen gang være litt mer stivbente enn vi ønsker og begrense innhold som deles av legitime grunner. Vi jobber hele tiden for å bli bedre på å evaluere dette innholdet og å håndheve standardene våre.»

Retningslinjene forklarer videre at de fjerner bilder som viser kjønnsorgan eller som fokuserer på blottede rumper. De begrenser også bilder av kvinnebryst hvis de viser brystvorten.

Her kan du lese mer om retningslinjene

Journalisten har også forsøkt å få pr-sjef Peter Andreas Munster og norgessjef Rune Paulseth i tale. Vi har så langt ikke hørt noe fra disse.  OPPDATERT: Rune Paulseth forteller til Journalisten at han ikke kan kommentere saken, men henviser til Munster.