Klipper om pelsdokumentar

NRK Brennpunkts dokumentar «Pels» fikk sterk kritikk under kringkastingsrådets møte torsdag i forrige uke. Dokumentarfilmen som kom i stand ved at dyreverneren Frank Nervik oppgav falsk identitet og utga seg for å være interessert i å selv drive med oppdrett for å komme tettere innpå aktørene. Alt ble filmet med skjult kamera. 

LES OGSÅ: - Dette blir ikke gjengs

I utgangspunktet var dokumentaren tett på ferdig da NRK ble involvert.

- Realiteten er at vi ikke valgte det. Vi har strengt tatt vært en liten part i prosjektet, sa programredaktør Lars Kristiansen i NRK til Journalisten i midten av desember.

Kringkastingsrådet uttalte etter behandlingen av dokumentaren at den er «et sammenhengende uttalt argumenterende innlegg fra en part i en omstridt sak. Programmet dokumenterer vesentlige kritikkverdige forhold og eksempler der dyr utsettes for uakseptabel behandling. Kringkastingsrådet finner likevel at programmet beskriver enkeltsituasjoner på en ensidig måte. Videre kritiseres en hel bransje uten at programmet gir tilstrekkelig dokumentasjon for at dette gjelder pelsdyroppdrett generelt. NRK bør kunne benytte kontroversielle journalistiske metoder. På et område som dyrevelferd kan nettopp slike metoder i enkelte tilfeller være legitime. Kringkastingsrådet mener likevel Brennpunkt kunne oppnådd en god debatt om pelsdyrforhold uten å utfordre kravene til kildekritikk og saklighet i dette tilfellet.» Medlemmene Frank Rossavik og Marvin Wiseth sluttet seg ikke til dette.

LES OGSÅ: NRK fikk på pelsen

Holder ikke dansk standard

- Vi sender ikke den norske versjonen. Vi arbeider med en dansk produksjon, sier redaktør i DR Medier, Erling Groth, til danske Journalisten. - Vi har sagt til den danske produsenten at den versjonen som nå foreligger ikke lever opp til danske presseetiske regler. 

Hva som vil bli redigert om, vil Groth ikke utdype og viser til at det er interne redaksjonelle prosesser. 

Skjønnsvurderinger

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum sier hun normalt vil mene at den norske presseetikken har best struktur og er mest konsistent og som følge av dette den beste av de regelverk hun kjenner. 

- Det er ofte umulig å sammenligne enkeltsaker. Hvordan de i Danmark vil vurdere dette sammenlignet med Norge ved en klage blir en ren tankeøvelse. Det krever likt klagegrunnlag, sier hun og understreker at det presseetikk dessuten er vurdert på skjønn.

Pressenævnets regler for god presseetikk er ikke ulikt Vær Varsom-plakaten. Reglene har langt på vei de samme punktene, men ikke nødvendigvis formulert på samme måte. 

Løken Stavrum viser til punkt B7 som sier at offentliggjøring av skjulte opptak bare bør skje vis de medvirkende har gitt samtykke eller hvis samfunnsinteressen overstiger den enkeltes krav til beskyttelse. 

I VVPs 3.10 heter det at skjulte opptak eller falsk identitet bare skal brukes i unntakstilfeller og at det da må være av en vesentlig samfunnsmessig betydning. 

- Formuleringene i den danske mer detaljert og kan virke strengere. 

Dokumentaren Pels er varslet klaget til PFU. Generalsekretæren er orientert om at det vil komme en klage, men denne ennå ikke har funnet veien til Presseforbundet.