Oddvar Nygård synes det er oppsiktsvekkende at Hadia Tajik har snudd i spørsmålet om endring av Offentlighetsloven. Foto: Nordlys

– Dette er en demokratisk skandale

Oddvar Nygård dekker én kommune og to fylkeskommuner hvor flertallet snart kan privatisere hele omsorgssektoren uten at offentligheten vet om det.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag vedtok flertallet i stortingets justiskomite å endre offentlighetsloven. Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner som har parlamentarisk styresett kan unnta dokumenter og sakslister fra offentligheten.

Les også: Flertall i justiskomiteen for økt hemmelighold

Flere anonyme kilder

I Tromsø sitter mangeårig politisk journalist Oddvar Nygård og rister på hodet. Tromsø er én av tre byer i Norge som har parlamentarisk styre. I tillegg har både Troms og Nordland fylkeskommuner dette styresettet. Det betyr en ny hverdag for den politiske journalistikken.

– Vi blir totalt avhengige av at kilder i systemet er villig til å fortelle hva som foregår. Dermed oppstår problemstillingen for oss i journalistikken ved at det blir vanskelig å lage saker med åpne kilder. Varslerne vil rimeligvis ha anonymitet, sier Nygård til Journalisten.

Her kan du lese innstillingen til lovendringen

Han er oppgitt og karakteriserer det komiteen nå har gjort for både en politisk og demokratisk skandale.

– I praksis svekker eller nærmest avskaffer justiskomiteen offenlighetsloven i de aktuelle kommunene og fylkeskommunene.

Nygård sier vedtaket i komiteen, og vedtaket som trolig flertallet i Stortinget vil fatte på mandag, går stikk i strid med det som har vært ledetråden i spørsmålet om innsyn i offentlig forvaltning - mer offentlighet. Nå blir lukkethet og hemmelighold nærmest fullstendig.

Presseveteranen sier at Stortinget med dette vedtaket gjør tidligere lovbrudd lovlige. Han viser til tidligere sivilombudsmann Arne Fliflets påpekning i 2012 om at de parlamentariske bykommunene unntagelser av sakslister er lovbrudd.

– I Tromsø er det slik at hemmeligholdet praktiseres i større grad enn i Oslo og i Bergen. Bare etter kort tid i kontorene hadde byrådet sikret seg utvidede fullmakter fra bystyret. Dermed kan byrådet på egenhånd avgjøre store og viktige saker uten å måtte ha godkjenning fra bystyret, som å privatisere eller konkurranseutsette deler av forvaltningen. Med lovforslaget betyr det at i Tromsø kan store viktige saker bli avgjort bak lukkede dører av seks personer uten av velgerne eller mediene ante at spørsmålet har vært til behandling.

Bak lukkede dører

Han kjenner til at byrådet i Tromsø har hatt møter med private aktører innen omsorgsindustrien. Møtene har ikke ført til noe konkret, men de kunne ledet til privatisering av for eksempel sykehjem eller barnehager uten at velgerne visste det ble vurdert.

Nygård er langt fra nådig med justiskomiteens leder Hadia Tajik som tidligere har uttrykt skepsis til lovforslaget, men som denne uken altså støttet det. Det er interessant at Tromsø Ap er dundrende uenige med Tajik og partiets representanter i justiskomiteen.

– Opposisjonen i Tromsø opplever stadig vekk at forespørsler blir trenert eller avvist når de ber byrådet om innsyn i saker til behandling. Hvis saken kommer til kommunestyret er den i praksis vedtatt og man benytter seg av flertallet til å banke gjennom.

Tilliten svekkes

Tromsø Arbeiderpartis kandidat til byrådslederposten, Kristin Røymo, bekrefter utsagnet fra Nygård. Hun etterlyser nå en gjennomgang og endring av kommuneloven. Røymo forklarer at loven ikke i stor eller god nok grad tar for seg offentlighet i kommuner som har parlamentarisk styresett. 

– Min oppfatning er at loven må endres og gjennomgås for å sikre åpenhet i disse kommunene. I Tromsø har vi hatt en ekstremt lukket parlamentarisk styring. Og de gjør det med loven i hånd. Høyre og Frp har brukt alle virkemidler de har kunnet ta i bruk for å lukke alle prosesser fra innsyn.

Røymo sier at de er et behov for å skille fag fra politikk ved lov. På den måten vil faglige utretninger bli offentlig, og vi unngår uheldig sammenblanding av fag og politikk. På den måten vil vedtak kunne etterprøves. I dag opplever vi at byrådet tilogmed hevder at saker er så politiske at de ikke engang ønsker å legge frem faglige vurderinger. Dermed kan vi verken etterprøve eller ha tillit til at beslutninger som angår oss alle, er forsvarlig behandlet.

Byrådslederkandidaten sier at det finnes ingen god begrunnelse for at kommuner som har parlamentarisk styring skal ha andre prinsipper enn landets øvrige kommuner for hva som skal være lukket eller åpent. Hvis vi vinner valget i Tromsø vil vi endre dette. Saker vil bli offentlig idet byrådet mottar sakene fra administrasjonen, og før politisk behandling og vurdering starter. Kommunale utredninger tilhører innbyggerne i kommunen. De tilhører ikke de til enhver tids sittende politisk ledelse.

Powered by Labrador CMS