– Et vikariat på tre måneder er luksus

Nedbemanning, sviktende annonseinntekter og sluttpakker. Fremtiden for redaksjoner landet rundt er ikke den lyseste, og mulighetene for å få jobb som journalist har så absolutt vært bedre enn hva de er nå. Hva gjør de unge journalistene da? Vi har snakket med to som kjemper for drømmejobben.

Mathias Høibakk Bergquist (24) er fra Mjøndalen og jobber for tiden som sportsjournalist i Drammens Tidende. Han har studert journalistikk i Volda, hvor han begynte rett etter videregående og ble ferdig i 2013. Han hadde praksis i sporten i Dagbladet, hvor han også fortsatte som tilkallingsvikar etter studiene.

– Så var jeg sommervikar, tilkalling igjen, også sommervikar. Nå har jeg vært i Drammens Tidende i litt over ett år.

Mathias forteller at han først fikk et vikariat i september i fjor som varte ut året, så et på fire måneder, og nå går han i et vikariat som varer ut året.

– Bare det at jeg i utgangspunktet fikk et vikariat som varte i tre måneder var luksus for meg etter å ha vært tilkalling i Dagbladet. Der hadde man jo ingen garanti for at man ble oppringt. Så at jeg nå har hatt sikker jobb og inntekt i over ett år, er jeg veldig fornøyd med.

Likevel legger ikke Mathias skjul på at han synes det er en stressende tilværelse. Selv om han ikke daglig tenker over den ustabile jobbsituasjonen, blir det til at man likevel innimellom stopper opp og tenker over det, forteller han.

– Spesielt når det nærmer seg slutten på et vikariat, tenker jeg gjerne litt mer over det enn ellers. Blir ikke vikariatene mine forlenget, står jeg plutselig uten jobb og inntekt, og det er jo selvfølgelig ikke noe gøy.

– Har du noen gang vurdert å gi opp?

– Nei, aldri. Jeg liker det jeg gjør så utrolig godt. Jeg får jobbe med det jeg liker aller best. Selv om bransjen er usikker og det blir færre jobber, så fortsetter jeg. For meg er det viktigere å jobbe med dette enn å ha en annen type jobb jeg ikke liker så godt bare fordi den er fast.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Det beste jeg kan håpe på akkurat nå er nok et nytt vikariat. Hvor mange måneder i så fall er vanskelig å si. Det ville vært helt utrolig om jeg fikk så mye som ett år.

Les hvorfor Bente Bårdslistuen (26) fra Moss ikke lenger ser for seg en framtid som journalist. Neste høst starter hun på studier for å bli lærer.

Er verdt usikkerheten

Kristina Kvistad Hustad (26) er fra Sæbø i Ørsta, og har studert mediekunnskap og journalistikk ved Høgskulen i Volda. Hun er vikar i God morgen Norge i TV2, hvor hun også hadde praksis i 2013. Siden den gang har hun fått vikariater som stadig har blitt forlenget, og nå har hun vært vikar i mer eller mindre 100 % i to og et halvt år.

– Jeg elsker denne jobben. Jeg får jobbe med alt fra politikk, harde nyheter, gode, menneskelige historier og forbrukerjournalistikk. Og det er jeg det jeg liker så godt, variasjonen.

I tillegg forteller Kristina at hun føler seg verdsatt og at det er behov for henne i redaksjonen. Spesielt med tanke på at programmet ønsker å nå ut til et yngre publikum.

– I den forbindelse har vi opprettet en sosiale medier-vakt, som jeg og to andre unge vikarer i stor grad har fått ansvar for å utvikle. Jeg er veldig glad for at jeg har fått den tilliten fra sjefen, og ser på det som en veldig fin erfaring.

Olav Eggesvik (27) og Aina Fladset (24) fikk drømmebeskjeden: «Du får fast jobb». Les hvor glade de tidligere vikarene ble over å høre nyheten.

– Noen skal jo jobbe

Kristina Hustad forteller at for hennes del er hun så glad i å jobbe som journalist at det trumfer usikkerheten ved å bare gå i vikariater. Men hun innrømmer at det er vanskelig aldri å ha planer for mer enn noen måneder, kanskje et halvår, av gangen. Ikke minst også når det gjelder økonomi og bolig.

– Selv om det er vanskelig uten fast jobb og inntekt, har jeg bestemt meg for at jeg vil kjøpe leilighet. Jeg har ingen garanti for at jeg får være her så lenge som jeg vil, men for meg veier jobben opp for usikkerheten. Jeg liker det jeg driver med så godt at det er verdt det.

I likhet med Mathias har Kristina aldri vurdert å gi opp.

– Hvorfor er det akkurat journalist du vil jobbe som?

– Jeg er nysgjerrig. Jeg liker å møte folk, høre historiene deres. Finne de rette spørsmålene, slik at man får gode svar og kan formidle de gode historiene som finnes hos folk.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Det er vanskelig å si, men jeg har alltid hatt den innstillingen at jeg kommer til å få meg jobb. Mange sa til meg da jeg begynte på journalistikken «men tenk om du ikke får jobb». Da tenkte jeg «ja, men tenk om jeg får jobb da». Noen skal jo jobbe, og hvorfor skal ikke det være meg?

LIK JOURNALISTEN PÅ FACEBOOK