Foto: Sudharsan Narayanan, Creative Commons
Medieprofessor mener mediene må legge bånd på terror=dekningen
Jostein Gripsrud sier at forskning viser at dekningen inspirerer andre til å utføre liknende handlinger.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Gjennom den siste uken er det blitt kjent at flere franske medier ikke vil publisere navn og bilder av terrorister. Det samme gjelder også i Danmarks Radio hvor nyhetsdirektør Ulrik Haagerup sier at de som hovedregel ikke vil bruke bilder av terroristene. Han mener det nødvendigvis ikke er grunn til å være så detaljert som de nok noen ganger har lyst til.
Det mener medieprofessor Jostein Gripsrud ved Universitetet i Bergen også. Han beklager i Klassekampen at det ikke er noen diskusjon i norsk presse rundt terrordekningen og spør seg hvor mange sider som skal ryddes og hvor mange timer TV som skal brukes på tomsnakk.
– Det er klart mediene må informere, men det er enormt viktig å ta diskusjonen om omfanget. Forskning har siden 1980-tallet vist hvordan medieoppslag inspirerer noen få andre til å utføre liknende handlinger. Redaksjoner bør diskutere hvordan man kan legge litt bånd på de instinktene media agerer på, sier Gripsrud til avisen.
I NRK forteller nyhetsdirektør Alexandra Beverfjor til Journalisten at det ikke er aktuelt for dem å følge sine danske kolleger.
– Det å identifisere er ikke på noen måte det samme som å glorifisere eller forherlige. Og ved ikke å publisere kan vi i mediene bidra til å mystifisere gjerningspersonen. Det er heller ikke heldig.
Norske medier sier nei til å følge kollegene i DR.
