Forskere tviler på at TV 2 vil benytte statsstøtte på nyheter

Ny NHH-rapport argumenterer mot at TV 2 skal få statstøtte for å opprettholde nyheter og kontor i Bergen.

Published   Updated

Det er økonomiprofessorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind ved Norge Handelshøyskole (NHH) som har utarbeidet den ferske rapport på oppdrag fra TVNorge-eier Discovery Networks.

Hovedkonklusjonen deres er at statsstøtte til TV 2 trolig vil gå til andre ting som utbytte og digitale satsinger, i stedet for til lineær nyhetsproduksjon.

«Da gjenstår spørsmålet om TV 2 faktisk vil ønske å bruke store deler av en eventuell statsstøtte til lineær nyhetsproduksjon. Det er mye som tilsier at det ikke vil være tilfelle. (…) Imidlertid er det høyst begrenset hvor store midler konsernet vil ønske å allokere til lineær nyhetsproduksjon,» konkluderer rapporten.

Her kan du lese hele rapporten.

Gjennom nesten 25 sider argumenterer Foros og Kind konsekvent for at det er vanskelig å se at en gjenytelse fra staten til TV 2 vil være et effektivt virkemiddel for å nå de yngre seerne. Disse vil ifølge de to uansett ikke se nyheter på lineært TV, hvilket statlige midler nødvendigvis synes å gå til dersom flertallet på Stortinget går inn for slik støtte til en kommersiell allmennkringkaster.

Feil plattform

«Subsidiering av TV 2 vil ikke endre på dette bildet; uansett hvor gode nyhetssendinger de måtte tilby på egenhånd, og uansett hvor disiplinerende de måtte virke overfor NRK, vil store befolkningsgrupper søke etter nyheter andre steder. Norge bruker hvert år store beløp gjennom NRK for å bøte på markedsimperfeksjoner, og det er tvilsomt om mer av det samme – støtte til lineært TV – er en god bruk av offentlige midler.»

De to mener det er grunn til å stille spørsmål om støtte til nyhetsproduksjon i allmennkringkasting er et treffsikkert virkemiddel for å oppfylle Grunnlovens paragraf 100 som de mener ligger sentralt i norsk mediepolitikk.

«… for at nyhetsproduksjonen skal være samfunnsøkonomisk potent, må den også treffe de målgruppene som de facto ellers vil oppleve de største hullene i tilbudet. Et nøkkelord i denne forbindelse er at støtten må være plattformeffektiv. Det vil den neppe være dersom nyheter formidlet via lineært TV sviktes av store grupper, og statsstøtte er knyttet opp mot denne plattformen. Tvert imot kan det forsinke omstilling og virke innovasjonshemmende.»

De to mener at meldingen om at TV 2 skal kutte 350 millioner kroner uten å endre nevneverdig i programprofilen tyder på «betydelig slakk i TV 2 i form av manglende kostnadskontroll. Det sier imidlertid mer om kostnadsstyring enn om grunnleggende kostnadsfaktorer.»

LES OGSÅ: 177 må gå i TV 2

For to år siden utarbeidet professor Trond Bjørneak, også han ved NHH, en rapport på oppdrag fra TV 2 som tilsa at nyhetsproduksjonen og lokaliseringen har svekket TV 2 betydelig opp gjennom årene og sammenlignet situasjonen med TVNorge som avviklet nyhetssendingene sine og samtidig økte sin lønnsomhet.

Kollegene til Bjørneak skriver i sin rapport at det er nødvendig å se på det medieøkonomiske fundamentet, noe de mener «er fraværende hos Bjørnenak.»

De viser til at kollegaen i sin rapport understreker at formålet ikke var å fastsette eksakte kostnader knyttet til nyhetsproduksjonen fra Bergen. Til tross for dette har både TV 2 og politikere brukt rapporten som om den var en «fullstendig og konkret analyse.»

Tjener mer per seer

I sine undersøkelser har Foros og Kind kommet fram til at TV 2 som største kommersielle kanal kan ta premiumpriser fra annonsørene som ligger rundt 20 prosent mer enn konkurrentene kan ta i den mest kommersielt attraktive målgruppen.

«Det er vanskelig å se at TV 2 kan bevare dette fortrinnet hvis de beveger seg vekk fra dagens profil og nærmere TVNorge og TV3. Dette er en av grunnene til at det etter vår mening kan stilles et stort spørsmålstegn ved om det er kommersielt lønnsomt for TV 2 å redusere nyhetsdekningen i vesentlig grad.»

I rapporten hevdes det at å ha nyheter på hovedkanalen gir TV 2 en helt annen standing blant de kommersielle kanalene. Og det vises til Aftenposten som på grunn av sin merkevare kan ta premium for sine annonser.

LES OGSÅ: Årsæther: Tror TV 2-Nyhetene vil fortsette, men kanskje ikke dagens omfang

«Det er følgelig langt fra opplagt at TV 2 sitter i noen uheldig skvis mellom NRK og TVNorge. Utfra inntektspotensialet, så synes dette å være en svært attraktiv posisjon. Det er ingen skvisposisjon, men en premiumposisjon. (…) Ikke bare mottar de høyere totale reklameinntekter enn sine konkurrenter (grunnet flere seere), men de får også en høyere pris per seer i den mest attraktive seergruppen. Disse merinntektene vil naturlig nok erodere på noe sikt om TV 2 skulle «kopiere» TVNorge og TV3.»

Forskerne mener at dette skyldes blant annet nyhetssendingene, som gjør at TV 2 skiller seg fra de øvrige kanalene og dermed har en høyere andel unike seere i det kommersielle universet enn TVNorge og TV3.

• TV 2 er med dagens programprofil i en premiumposisjon – ikke i skvis – mellom NRK og TVNorge med hensyn til konkurransen om annonsørene. TV 2 kan i dag ta ut en betydelig økt verdi utover det TVNorge og TV3 kan gjøre.
• Isolert sett tilsier dette at det synes lite sannsynlig at TV 2 vil gjøre noen dramatisk reposisjonering bort fra dagens profil.
•  Om TV 2 beveger seg mot TVNorge og TV3 i profil vil det antagelig øke graden av overlappende seere med disse kanalene. Det vil ytterligere forsterke konkurransen om annonsørene, og den økte verdien TV 2 kan tilby annonsørene vil skrumpe inn.

Nyheter gir momsfordeler

Et annet argument for at TV 2 ikke vil endre på tilbudet sitt dersom de ikke får støtte fra staten er det uttalte satsingsområdet TV 2 Sumo. I «… alle de ulike Sumo-produktene har TV 2 inkludert en nyhetspakke (man kan for eksempel ikke kjøpe tilgang til sportspakken uten tilgang til nyheter),» skriver forskerne.

De mener at det er grunn til å tro at nyhetspakken er verdsatt til 99 kroner per måned. I så fall betyr det at TV 2 nyter godt av momsfritak på mer enn halvparten av filmpakken som koster 179 kroner per måned.

«Dette er ikke nødvendigvis en urimelig anvendelse av momsreglene, og vi har naturlig nok ingen informasjon om hvor stor andel av Sumo-brukerne som faktisk ønsker eller benytter seg av nyhetsdelen. Imidlertid innebærer det en indirekte kompensasjon til TV 2 for nyhetsproduksjonen i forhold til eksempelvis aktører som selger rene filmpakker.»

Et annet incitament for å opprettholde nyhetsproduksjonen i TV 2 uavhengig av midler fra staten er TV 2 Nyhetskanalen som både har få og eldre seere sammenlignet med annonsørenes favoritter.

LES OGSÅ: Alle nyhetsansatte inn i Nyhetskanalen

«Likefult ønsker TV 2 å satse på denne, selv om den ligger utenfor allmenkringkasterforpliktelsen. En forklaring er at denne satsingen bygger opp under TV 2s profil og merkevare som gir grunnlag for premiumprising til annonsørene. Videre indikerer det at tilleggskostnadene ved å tilby denne kanalen når man allerede har en nyhetsredaksjon er begrenset. Etter at ESA godkjente nullmoms for digitale nyhetsmedier med virkning fra 1. mars i år, har dessuten trolig Nyhetskanalen fått betydelig større verdi for TV 2. Ifølge ESA vil nullmomsregimet gjelde for TV 2 Nyhetskanalen, men neppe for TV 2 Hovedkanalen.

I den pågående nedbemanningsrunden i TV 2 omorganiserte mediehuset nylig all nyhetsproduksjon til å ligge i TV 2 Nyhetskanalen.

LES OGSÅ: TV 2-sjefen med advarsel til regjeringen

I rapporten vises det til at Bjørneak påstår at kostnadene knyttet til nyhetsproduksjon er stigende.

Foros og Kind skriver at de ikke har detaljkunnskap om dette stemmer, men antar at den teknologiske utviklingen tilsier betydelige kostnadsreduksjoner. Og viser til blant andre VG, som dekker hendelsesnyheter med lyd og bilde i tillegg til tekst, og med ekstrakostnader de to antar er relativt små.

«Vi har ikke informasjon til å uttale oss om det fortsatt vil være stigende kostnader knyttet til nyhetssendinger i TV 2 etter effektiviserings- og omstillingsprosjektet «Omstilling 2020», men vi finner lite støtte for en påstand om at nyhetsproduksjon har blitt mer kostbart generelt. Det er det siste som bør legges til grunn med hensyn til offentlige eventuelle støtteordninger.»

Stat og kirke

De to mener debatten rundt en eventuell statsstøtte til en kommersiell allmennkringkaster, som blant andre TV 2, har flere mangler. Blant annet at det er vanskelig å utarbeide kontrakter som sikrer at støtte til en spesifikk kanal brukes i henhold til politiske intensjoner.

LES OGSÅ: Arild Grande mener staten bør tilstrebe seg konkurranse blant allmennkringkasterne

«En indikasjon på dette er at avtalene TV 2 tidligere har hatt, ikke har hindret nedbygging av allmennkringkasterfunksjonen. Blant annet har vi de siste årene sett en betydelig reduksjon av debattprogrammer på TV 2. Videre har journalistiske oppgaver blitt flyttet fra Bergen til Oslo.»

Rapporten viser til at virkemidlene i sterkest mulig grad rettes inn mot kjernen av problemene, og at om det ikke gjøres vil mediepolitikken mulig bli svært kostbar og ineffektiv, og i verste fall kontraproduktiv.

«Faren for at det skal skje, øker utvilsomt hvis mediepolitikken mangler etterprøvbare mål.»

De viser videre til at det knapt er fokusert på hvilken markedssvikt en eventuell statsstøtte skal avhjelpe.

LES OGSÅ: Didrik Munch mener det er gammeldags å gi TV 2 statsstøtte

«Til tider synes debatten mer å dreie seg om distriktspolitikk enn mediepolitikk. Selv som ren distriktspolitikk er det grunn til å stille spørsmål ved dagens avtale, da det er vanskelig å se noen konkret og operasjonell grense for hvor mange og hvilke aktiviteter TV faktisk skal drive fra Bergen.»

De to mener det også er bemerkelsesverdig at vår eneste private allmennkringkaster knapt har politiske debattprogrammer, men så har heller ikke slike mål blitt spesifisert.

Mangelfull debatt

« … uansett hvor gode nyhetssendinger de måtte tilby på egenhånd, og uansett hvor disiplinerende de måtte virke overfor NRK, vil store befolkningsgrupper søke etter nyheter andre steder… Dette understreker at hvis politikerne ikke stiller opp mål for hva de ønsker med mediepolitikken, og i stedet baserer seg på gode intensjoner, kan politikken bli lite hensiktsmessig.»

Det utelukkes ikke i rapporten at TV 2 er mer effektiv som korrektiv til NRK enn andre, men det er tvilsomt at mer av samme støtte som NRK mottar i dag er en god bruk av offentlige midler.

Dersom myndighetene på forhånd har kåret vinneren av statsstøtten, vil denne aktøren ha incentiver til å overdrive kostnadene, slår de to fast.

«I dette konkrete tilfellet merkostnader med nyhetsproduksjon utover det de vil produsere uten støtte samt merkostnader med å beholde mer aktivitet i Bergen enn de ellers ville gjort.»

Og skulle myndighetene konkret definere hva som skal leveres av en aktør, vil TV 2 i langt større grad komme nærmere staten enn det NRK er i dag gjennom at overføringene skjer over lisensen og ikke statsbudsjettet.

«I diskusjonen over har vi i stor grad tatt det for gitt at hvis TV 2 får statsstøtte, så vil de benytte hele beløpet til å investere mer i lineære nyhetssendinger enn de ellers ville gjort. Dette vil være tilfelle kun hvis det enten er i TV 2s interesse å gjøre det, og/eller at politikerne stiller opp etterprøvbare mål som sikrer at det vil skje. Vi anser det for lite sannsynlig at den siste forutsetningen holder. Det virker utopisk å tro at politikerne med noen rimelig grad av sikkerhet kan anslå TV 2s ressursforbruk på nyheter om de ikke får støtte.»

«Da gjenstår spørsmålet om TV 2 faktisk vil ønske å bruke store deler av en eventuell statsstøtte til lineær nyhetsproduksjon. Det er mye som tilsier at det ikke vil være tilfelle. Imidlertid er det høyst begrenset hvor store midler konsernet vil ønske å allokere til lineær nyhetsproduksjon.»

Her finner du Journalistens dekning av TV 2