Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
«Henimot årets kjipeste og minst rause fronthenvisning hos min gamle arbeidsgiver. Usedvanlig eplekjekt. Og grassat fordomsfullt.» skriver tidligere VG-anmelder Jon Selås på Facebook med henvisning til VGs frontvinkel på at Joachim Triers «Louder Than Bombs» fikk Nordisk Råds filmpris. Det er første gang at en norsk film vinner denne prisen.
Til Journalisten forteller Selås at han kommer med kritikken med omsorg til sin tidligere arbeidsgiver, men at han mener VG i dette tilfellet viser kunnskapsløshet på kultur.
Også Aftenpostens kulturjournalist og Skup-leder Jan Gunnar Furuly mener VG bommer med sin vinkling.
Jan Gunnar Furuly i Aftenposten.
«Meget useriøst! Dette var ingen “filmflopp”. Hovedkonkurranse i Cannes og sterkt utenlandssalg - i tillegg til gode kritikker» skriver han på sin Facebook-side.
Furuly utdyper for Journalisten at han synes det er trist når omsetning er det eneste parameter for om en film er flopp eller ikke. Han viser til at filmen var valgt ut til hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes, som første norske film på 36 år.
– Det er for norsk film, som om den skulle fått stille i Champions League. Filmen er solgt til store deler av verden. 36.000 kjøpte billett til å se den i Frankrike og ifølge Trier selv har 40.000 sett den i Mexico. Derfor blir vinklingen svært enøyd og endimensjonal. Dette er svakt av VG, sier han.
Furuly er enig med Selås, og mener VG viser tegn på kunnskapsløshet. Han viser til at VG bør vite forskjellen på typiske «popcorn»-filmer som skal selge billetter og kustneriske filmer som «Louder Than Bombs».
I tillegg vil han påpeke at VG har tapetsert sitt eget nettsted med omtaler av filmen «Magnus», som de er medprodusent på - og som bare er sett av 13.000 på kino, men de omtaler ikke den som en flopp.
Filmanmelder Terje Eidsvåg i Adresseavisen mener VG med en slik frontvinkling representerer et filmsyn som er problematisk.
– Ikke bare viser de kunnskapsløshet, men de dyrker det - med en ondskapsfull undertone. Det er smålig og kjipt gjort, sier han.
Eidsvåg påpeker at Joachim Trier poengterte i sin takketale viktigheten av å lage slike filmer, med større ambisjoner i kvalitet enn kvantitet. VGs vinkling på front understreker ufrivillig Triers poeng, mener han.
– VG signaliserer at film kun har verdi ut fra kvantitet og ikke kvalitet. Besøkstall er ikke alt, sier han.
Journalisten fikk ikke tak i rampelyssjef Atle Jørstad i VG på telefon, men han forklarer vinklingen slik via e-post:
Rampelyssjef Atle Jørstad.
– Filmen var dårlig besøkt på kino i Norge. Det til tross for at filmen fikk stor omtale rundt lansering, har internasjonalt anerkjente navn på rollelisten og fikk mange millioner i støtte fra Norsk filminstitutt. Når en norsk film med det budsjettet er den 79. mest sette det året, synes jeg besøkstallene må kunne karakteriseres som en flopp. Flopp er et tabloid og godt ord for manglende kommersiell suksess.
– Jon Selås mener VG i dette tilfellet viser kunnskapsløshet når det kommer til kultur. Hva tenker du om dette utsagnet fra din tidligere kollega?
– Det får stå for Jons regning. Jeg deler ikke hans syn.
Annonse
Diskvalifiserer ikke til flopp
– Filmen var valgt ut til hovedkonkurransen i Cannes, og ifølge Jan Gunnar Furuly har den flere titusener av visninger på kino i blant annet Mexico og Frankrike. Kvalifiserer det filmen til å være en flopp?
– Det bor nesten 200 millioner mennesker i de to landene. At filmen har hatt titusener av visninger i disse landene synes jeg ikke diskvalifiserer den som flopp. Inngangen sier for øvrig ingenting om filmens kvalitet, selv om filmen heller ikke ble unisont hyllet av kritikere – internasjonalt ligger snittet på ca. 7/10 i karakter, hvilket vel er i noenlunde samsvar med VG og Dagbladets terningkast 4-anmeldelser.
– Hvorfor omtaler ikke VG filmen «Magnus» som flopp - da den bare er sett av 13.000 på kino?
– Jeg synes sjelden det er en god øvelse å sammenligne omtale på den måten, sånn fungerer ikke journalistikk. Bortsett fra «Mannen fra Snåsa» er vel «Magnus» blant de best sette norske dokumentarfilmene i år.
Rart fenomen
Om kritikken fra Terje Eidsvåg svarer Jørstad dette:
– Jeg er glad for at vi har journalister hos oss som ser etter vinkler andre steder enn emnefeltet på pressemeldingen. Så er det et rart fenomen blant kulturjournalister at enkelte ser behovet for å kritisere dem som med ujevne mellomrom forsøker å utfordre «kunsten» med det kommersielle. Vinkelen er – helt forenklet – at en film som ikke ble noen publikumssuksess vant en prestisjefylt pris. Det synes jeg verken er kunnskapsløst eller ondt å skrive.
– Vurderer VG filmers suksess kun etter besøkstall?
– Overhodet ikke. Vi anmelder de aller fleste norske filmer, vurderer dem og skriver gjerne om filmenes kvalitet i nyhetssaker når det er relevant. Men å se bort fra besøkstall synes jeg vil være veldig rart.
