Masteroppgave: Lesere frykter at personaliserte nyheter skal gi et mindre interessant nyhetsbilde

iTromsø var den første nettavisen i Europa med automatiserte forsider - såkalte personaliserte nyheter. Aftenposten har de siste månedene gjort en del begrensede eksperimenter med automatikk og ulike algoritmer på forsiden. Det jobbes nå med hvordan denne teknologien best mulig skal tas i bruk i et helhetlig forsideprodukt. 

Personaliserte nyheter innebærer at hver enkelt brukers klikkvaner er med på å avgjøre hvilke nyheter som dukker opp på forsiden. En studie utført ved the Reuters Institute for the Study of Journalism viser at nordmenn er blant dem i Europa som er mest bekymret for personaliserte nyheter.

Les også: Anki Gerhardsen frykter at samfunnsdebatten skal forvitre når algoritmer gjør sitt inntog 

Skeptiske

Student Stian Kristoffer Sande på masterstudiet medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU har i sin masteroppgave gjort dybdeintervjuer med 14 ulike brukere av Adressa.no. De har fått spørsmål om hvilke holdninger de har til personalisering av nyheter på nettaviser, og hva holdningene kommer av.

Sande vil ikke tallfeste, men sier at majoriteten av de spurte var skeptiske til en slik forside fordi de tror at hver enkelt leser vil få svært ulikt nyhetsinnhold på de samme nettavisene. De frykter at det endrede nyhetsbilde vil bli mindre interessant og lærerikt, samt at de vil ha mindre å diskutere med andre. De som er positive tror derimot det vil skape et mer interessant og lærerikt nyhetsbilde, og at det vil gi dem dypere innsikt i emner de interesserer seg for. 

– Du kan jo tenke deg til svarene, men dette er så vidt meg bekjent ikke undersøkt i Norge tidligere. Det er fint å ha det svart på hvitt, sier Sande.  

Kritisk til begrepet

Han synes det er interessant at flere er redde for hvordan personalisering av nyheter kan ha en innvirkning på deres sosiale liv. 

– Informanter tror at det personaliserte nyhetsinnholdet vil prege deres evne til å diskutere nyheter og hendelser med kollegaer og venner. De er redd for at visse nyheter ikke vil dukke opp på deres nettavis, og som følge av dette risikerer de å havne utenfor i samtaler om nettopp disse temaene eller hendelsene. 

Sande er kritisk til begrepsbruken «personaliserte nyheter». Han mener det heller bør hete «personalisert nyhetssortering», fordi det opprinnelige begrepet kan framstå som om nyhetene skal personaliseres til mediebrukeren. Det stemmer ikke. Han har under arbeidet med masteroppgaven opplevd at ikke alle forstår hva «personaliserte nyheter» er, og at det derfor er behov for presisering. 

Noe av grunnen til at mange er skeptiske kan ifølge Sande være at de ikke vet nok om hvordan en slik forside skal fungere i praksis. 

Har kjørt tester 

Utviklingsredaktør Ingeborg Volan i Adresseavisen var med på å utvikle problemstillingen i oppgaven til Sande.

Hun forteller at Adresseavisen har tatt i bruk personaliseringsteknologi slik at leserne får opp «les også»-artikler som passer dem. Avisen har også personaliserte elementer på forsiden. Disse henter fram innhold som ellers ikke ligger på forsiden og som akkurat du ikke har lest fra før. 

Volan forteller at det her er snakk om typiske magasinsaker eller annet innhold med lang levetid. Nå skal forsiden til Adressa.no redesignes. Teknologien forstår nemlig ikke at ikke alle artikler passer ved siden av hverandre, avhengig av lengde og størrelse på tekst og bilde. 

Om Adressa vil gjøre mer personalisering etter redesignet vil de komme tilbake til. 

Vellykket 

Sjefredaktør Stig Jakobsen i iTromsø var først i Europa med personalisert forside på mobil. Han forteller at de har gjort justeringer underveis, men at det har fungert godt. Blant annet har de en egen knapp for lesehistorikk, der du kan finne artikler du har lest tidligere. I tillegg har du mulighet til å slå av den personaliserte forsiden. Ifølge redaktøren har kun 1 av 100 lesere tatt i bruk «slå av»-knappen. 

Hos iTromsø overstyres store nyhetshendelser de mener alle er tjent med å lese. Dette er det redaktører som avgjør. 

– Vi ønsker at alle leserne skal få det som interesserer dem mest, men også det de har godt av å vite. 

Jacobsen forteller at det blir litt som slik man leste Aftenposten før i tiden. Der hele avisen ble delt på familiemedlemmer - der en person tok sportsdelen og en annen kulturdelen. Alle leste avisen, men i forskjellig rekkefølge. 

Det har også vært viktig for redaktøren å unngå filterboblene og at leserne ikke skal få dårlige anbefalinger. 

– Hvis en sportsinteressert kun får fotball, vil det oppleves som irriterende. Det må være en god miks av nyheter. Og dette er kun øverste del av fronten. Blar du deg ned får du alle nyhetene til iTromsø.