To av tre Skup-priser går til menn

Skup-prisen Foto: Marte Vike Arnesen

To av tre Skup-priser går til menn

Det er ikke stort bedre for Den store journalistprisen. Vi har sett på tallene. Resultatet overrasker.

Å vinne Skup-prisen er noe av det største en journalist kan vinne i Norge. Store saker som har tatt år å finne, grave i og publisere. Saker som forandrer menneskeliv, som setter dagsorden. Saker som gir status, frihet til å undersøke mer, eller gi karrieren det etterlengtede puffet.

Saker som stort sett er forbeholdt den mannlige journalisten. Det er klart etter å ha gått igjennom tallene for hvem som har vunnet prisen de siste 25 årene.

Siden 1991 har 31 saker nådd helt opp i konkurransen om å vinne årets skup. I alt har 59 vunnet prisen, av disse er 42 menn og 17 kvinner som har hatt byline på vinnerarbeidet.

I fjor ble det levert inn 47 metoderapporter til SKUP-prisen. Tilsammen 125 journalister signerte rapportene. Av disse var kun 38 kvinner.

LES OGSÅ: Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort de

Det handler om selvtillit

Leder i Skup, Silje Skiphamn, er usikker på hvorfor skjevheten er så stor som den er. Hun mener det er viktig få løftet det opp på agendaen. Skiphamn mener det kan handle om selvtillit, og at menn oftere enn kvinner har lettere for å tro på seg selv.

Hun tror også menn er flinkere til å gå til sjefen og be om tid til å grave om de har en god sak og at kvinner nok er mer beskjedne på egne vegne i forhold til å nominere seg selv til priser.

Graving er krevende, men det er ingen grunn til at kvinner ikke skal drive med graving.

Leder i Skup, Silje Skiphamn.

–  Situasjonen er faktisk verre enn det jeg trodde den var. Kvinner har nok lettere for å tenke at våre saker ikke er gode nok, den kommer ikke til å nå opp, så det er ikke poeng i å levere den uansett. Jeg tror også at blant dem som har definert jobb som gravejournalister er det flest menn, kvinner er oftest allmennreportere. Skupstyret har diskutert hvordan vi kan få flere kvinner til å drive med gravejournalistikk, men vi har ikke konkludert med noe enda. Jeg tror det er viktig å ha gode forbilder. Graving er krevende, men det er ingen grunn til at kvinner ikke skal drive med graving, sier Skuplederen til Journalisten.

Leder i Skup, Silje Skiphamn, mener det er viktig for kvinnelige journalister å ha gode forbilder. Foto: Marte Vike Arnesen

Dette går ikke

Mønsteret er likt for Den store journalistprisen, en annen av de gjeveste utmerkelsene innen norsk journalistikk.  Siden starten i 1991 er det utdelt 27 priser til 36 vinnere, om vi trekker vekk fire redaksjoner som har vunnet prisen, sitter vi igjen med 32 navn. Av disse er kun ni kvinner. Av nominerte til den store journalistprisen de siste tre årene er det 124 navn på listene. Av disse er 31 kvinner.

LES OGSÅ:«Glassjenta» vant den store journalistprisen

Mari By Rise og Lajla Ellingsen jobber for Adresseavisen og har sammen vunnet flere priser for sakene sine. De mottok Skup-diplom sist for Helsereisen i 2013, og forteller at den opprinnelige motivasjonen til å begynne med gravejournalistikk kom på Skup-konferansen for 15 år siden.

LES OGSÅ: Ellingsen og By Rise - Adressas dynamiske duo - fikk Hedersprisen på Hell

– Jeg husker første gangen kollega Lajla og jeg var sammen på Skup i Trondheim i 2002. Under prisutdelingen var det kun menn på podiet. Jeg husker vi sa til hverandre at dette går ikke. Da vi fikk vårt andre diplom, jeg tror det var i 2005, var vi et stort flertall kvinner på scenen under prisutdelingen. Jeg husker jeg tenkte tilbake på manneparaden i Trondheim noen år tidligere, og det kjentes godt at bildet i hvert fall denne kvelden var et helt annet sier Rise.

Lajla Ellingsen og Mari By Rise. Foto. Martin Huseby Jensen

Avmystifiser gravejournalistikken

Rise mener undersøkende journalistikk kun er solid journalistisk arbeid med utgangspunkt i vanlige journalistiske metoder. Forskjellen mener hun ligger i varigheten på arbeidet. Rise er opptatt av å avmystifisere gravejournalistikken, og mener den har et image som gjør at noen kvier seg for å gå inn i denne måten å jobbe på.

LES OGSÅ:Morgenrutinen: Hver dag minner Mari By Rise seg selv på å ikke glemme «de glemte barna»

– Jeg tror nok at gravejournalistikken har et image av å være høy og mørk. Ofte er det menn som har sittet og gravd i månedsvis, gjerne med noe som har med økonomi og krim å gjøre, og så blir alt veldig mystisk og avskrekkende. Det er mulig at menn har et mye større selvbilde i det de gjør, men det er det ingen grunn til, mener Rise. 

Jeg tror det er mange damer som driver med gravende journalistikk, men som ikke nødvendigvis skriver rapporter.

Lajla Ellingsen

– Jeg tror det er mange damer som driver med gravende journalistikk, men som ikke nødvendigvis skriver rapporter. Det går blant annet på selvtillit. Ikke alle er like bevisste egen metodebruk og systematikk og hva de egentlig gjør når de jobber. Men om dette er et spesielt dameproblem, er jeg mer usikker på, sier Ellingsen.

Skifte mot sosialjournalistikk

Både Rise og Ellingsen mener valg av tema er viktig. Flere har fått øyene opp for at det er god undersøkende journalistikk i andre samfunnsområder som er like viktig som økonomi, forsvar og krim.

– I løpet av de siste 15 årene har det skjedd en revolusjon med tanke på hvilke typer temaer som faktisk vinner Skup-prisen. Mange ser nok på  “Skup-journalistikk”  innenfor noen bestemte felt,  men det feltet har bredt seg ut de siste årene. De siste årene har vi sett svært viktig sosial- og helsejournalistikk, mener Ellingsen.

Jeg husker ett år vi deltok med et prosjekt om barnevernet som vi hadde jobbet lenge med, «De glemte barna». Vi vant ikke noe på Skup det året. Jeg husker jeg ble sint og tenkte at temaet ikke ble ansett som viktig nok.
Mari By Rise
 

– Jeg husker ett år vi deltok med et prosjekt om barnevernet som vi hadde jobbet lenge med, «De glemte barna». Vi vant ikke noe på Skup det året. Jeg husker jeg ble sint og tenkte at temaet ikke ble ansett som viktig nok. Senere har jo Thomas Ergo og hans kolleger i Aftenbladet vunnet velfortjent diplom for «Glassjenta». Jeg opplever vel at også såkalte myke stoffområder kan premieres nå til dags. Vi så det jo senest med VGs strålende sak om tvangsprotokollene i fjor – som gikk helt til topps, forteller Rise.

De garvede journalistene mener det er vanskelig å vite hva som er grunnen til at kvinner hverken skriver metoderapport eller nominerer seg selv til priser. Ellingsen mener kvinner må jobbe hardere for å oppnå samme autoritet. – Og så er vi kanskje vanskeligere å be. Når du da ikke blir bedt er det alltid andre som står bak i køen, som har mer trua på at de har mer å komme med her i verden.

– Jeg er mer overrasket over det dårlige antallet kvinner blant vinnere av Den store journalistprisen, for det har vært en bredere pris. Én årsak kan kanskje være at Den store journalistprisen også handler om å skape profiler. Da handler det igjen å gi damer tillit. Får kvinner tillit, kan de bygge seg opp som en viktig stemme, mener Ellingsen.

Rise mener mellomledere og redaktører må være mer bevisste på å oppfordre og bidra til at damer jobber på denne måten.

– Vi var i Sør Afrika i november. Der var det også rene kvinnepanel der deltakerne jobbet med hardcore korrupsjonssaker. Sånt inspirerer. Ett tips er å benytte seg av kursordninger: Søk, dra ut og møt andre dyktige kvinner som viser at dette ikke er noe hokus pokus. Få forbilder. Se at det lar seg gjøre.Vi må gå etter og oppfordre damer for å få damer til å lage sånn type journalistikk, avslutter RIse.

 

Høy kvinneandel i NJ

Når kvinnenandelen blant NJs medlemmer i dag ligger på 43,5%, er det på overtid å stille spørsmålet, hvorfor ikke kvinnelige journalister vinner like mange priser som sine mannlige kolleger.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund,
Elin Floberghagen. Foto: Andrea Gjestvang

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener funnene er interessante, og at temaet bør diskuteres grundig i redaksjonene.

– Jeg vet ikke årsaken til hvorfor det er en såpass lav andel kvinnelige vinnere.  Det lages jo mye dyktig og god journalistikk av kvinner. Vi i Norsk Presse-forbund, mottar ofte spørsmål om råd fra kvinnelige journalister om gravejournalistikk. Jeg tror dette kommer og jeg tror det er på sin plass å oppfordre kvinner til å sende inn enda flere nominasjoner  og metoderapporter i fremtiden, sier Floberghagen. 

 

Sjefene har et ansvar

Magasinredaksjonen i DN vant Den store journalistprisen i 2005. Mangeårige featureredaktør, Gry Egenes i Dagens Næringsliv, mener Den store journalistprisen har alt for uklare kriterier til at den er meningsfylt å diskutere. Skup-prisen derimot mener hun er bra. 

– Den premierer kreativ og eksepsjonell metode. Det er noe journalister i alle fasonger og utgaver kan jobbe med. Klare kriterier er bra. Premiering av helt nye løsninger er bra. Da unngår vi at Skup blir en gutteklubb der de som er innenfor klør hverandre på ryggen. Jeg synes de prosjektene som blir premiert nesten alltid er imponerende, og de er svært forskjellige. 

– Det viktige for meg er at vi har med kvinnelige journalister i den jobbingen i redaksjonen som kan bli til prisvinnere. Det er rett og slett noe vi må få til enda bedre. Vi som er sjefer har et viktig ansvar. Aktiv rekruttering, opplæring og god delingskultur i grupper med undersøkende journalister er noen stikkord for å få det til, sier redaktøren. 

Gry Egenes, featureredaktør i Dagens Næringsliv. Foto: Martin Huseby Jensen
 

 

Mer mangfold i mediehusene

Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG er ikke overrasket over tallene. I år var det VG som stakk av med den gjeve Skup-prisen for Psykiatriavsløringene. Steiro mener flere menn enn kvinner tradisjonelt har jobbet med saksfelt som krim, politikk og økonomi, men mener dette er i endring.

– Kjønnsbalansen i mange redaksjoner, også i avdelingene som tradisjonelt har drevet med journalistikk som premieres under Skup, er vel omtrent på nivå med disse tallene. Jeg tror ikke hovedforklaringen er mangel på selvtillit, i alle fall ikke mangel på kompetanse. Mange av de flinkeste gravejournalistene i Norge er kvinner. De er rollemodeller, sier Steiro og legger til: – To ganger har jeg opplevd at redaksjonene jeg har jobbet i har vunnet Skup-prisen. Begge gangene var det kvinner som vant. Løsningen er mer mangfold i mediehusene. Da tenker jeg ikke bare på kjønn, men også kompetanse, bakgrunn og alder. Det vil gi oss bedre og mer nyskapende journalistikk. Vi vil også løfte den undersøkende journalistikken.

Annonser