- La konsernene betale for sin egen utvikling

Redaktøren deltok sammen med assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, Jan Morten Drange fra Annonsørforeningen og Johan Aakre i Idehjelpen/Julebyen Egersund under åpningen av landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) fredag.

Der ble det blant annet snakket om den digitale fremtiden for avisene, og hvordan de uavhengige avisene står seg mot dem som er en del av et stort konsern når det gjelder utviklingen av digitale løsninger.

– Kan ikke konkurrere

Et av tiltakene som Saltenpostens redaktør Frank Øvrewall vil at det offentlige skal bruke penger på, er et Kompetansesenter for lokaljournalistikk i Bodø.

– Vi har ikke mulighet til å konkurrere med mediekonsernene på utviklingen av digitale løsninger, derfor vil vi heller at de offentlige midlene skal gå til slike tiltak. De store aktørene har råd til å gjøre dette uten statlig støtte, utdypet han overfor Journalisten etter debatten.

Tror på fremtiden

Under åpningstalen fortalte LLAs styreleder Tomas Bruvik at de jobber med dette temaet. Det er naturligvis Øvrewall glad for.

– Dette må organisasjonen fortsette å jobbe med, sier han.

Også Saltenposten opplever at inntektene synker, og at det blir stadig tøffere å drive lokalavis.

– Heldigvis har vi klart å opprettholde bemanningen som før. Og selv om nettet får stadig større betydning, så kommer 85 prosent av inntektene gjennom papiravisen, så vi kan ikke legge oss bakpå der heller. Men vi har god tro på fremtiden.

Etterlyser mer kritisk journalistikk

LLA vil at lokalavisene skal være både lim og lupe der de opererer. Redaktørforeningens Reidun Kjelling Nybø, som tidligere har jobbet som nyhetsredaktør i Avisa Nordland, uttrykte at hun ikke er helt fornøyd med fordelingen av disse verdiene.

– Avisene er flinke til å dekke strikkeklubber og andre ting av det mer hyggelige stoffet, men jeg synes det mangler litt på det å være lupe. Det er nok lettere for VG og Dagbladet å ta seg av slikt stoff enn for dem som gjerne treffer de det gjelder på gata i det daglige, sa Nybø.

Øvrewall var ikke helt enig:

– Jeg opplever det at så lenge vi gjør en skikkelig og grundig jobb så er det ikke noe problem. Men det hender jo at en ordfører eller annen lokalpolitiker sier opp abonnementet sitt i protest, og det tar jeg som et tegn på at vi gjør noe riktig.

Gå “utenriks”?

En annen ting er om de lokale mediene skal tørre å gå “utenriks”, altså om de skal tørre å gå utenfor kjerneområdene sine. Som en innledning trakk debattleder John Inge Johansen, som til daglig jobber for NRK i Lofoten, frem Lofotposten anno 1948.

Den gang var avisen Nord-Norges største, med blant annet egen korrespondent i Oslo og med dekning av ting som skjedde utenfor Norges grenser.

– Hadde det vært en ide for Saltenposten å øke sitt område? ville Johansen vite.

– I høst hadde vi en sak med en lokal prest som skrev om det som skjer i Palestina etter at han hadde vært på reise der, så vi er ikke bare superlokale. Men det må være lokal tilknytning hvis det skal fungere, sier han.

Heller ikke Nybø har noen tro på for mye “utenriksstoff” i lokalavisene.

– Jeg tror at det må ha en lokal forankring for at det skal være av interesse.

For ordens skyld: Jan Roger Olsen frilanser for Saltenpostens konkurrent Avisa Nordland