Kjetil Stormark om 22. juli-boken:
– Det viktigste arbeidet jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv

To dager etter 22. juli bestemte Kjetil Stormark seg for å skrive en bok om det som hadde skjedd. Her forklarer den erfarne gravejournalisten hvordan boken «Da terroren rammet Norge - 189 minutter som rystet verden» ble til.

– Da 22. juli skjedde stod jeg på en strand nord for København og snakket med personer som da hadde ulike beredskapsroller i Norge, skriver Stormark i en epost til Journalisten.

Han forteller videre at i den første samtalen, der en av de mest sentrale deltok, spekulerte de i om det var en ulykke. Da han forsøkte å ta kontakt på nytt, var vedkommende plutselig ikke tilgjengelig lenger.

– Det gav meg en indikasjon på at dette var mer enn en gasseksplosjon, slik man først trodde, sier Stormark.

Avbrøt ferien

Etter hvert kom nyhetene fra Utøya og om hvor mange som var drept, da avbrøt Stormark ferien og dro hjemover.

– Allerede søndagen, to dager etter, bestemte jeg meg for å skrive en bok. Det var viktig å lage en systematisert fremstilling. Jeg sa de neste dagene nei til mange internasjonale medier som ville ha meg til å jobbe for dem. Jeg hadde allerede en god del kilder i beredskapsmiljøet.

Det viktigste arbeidet

Han var også selv berørt av hendelsene.

– Jeg kjente flere foreldre som hadde barn på Utøya og som overlevde, men det visste vi ikke da. Jeg har også vært på Utøya selv, og kjenner øya godt. Det ble 120 dybdeintervjuer til sammen som dannet grunnlaget for boken. Det er det viktigste arbeidet jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv, slik jeg ser det.

LES OGSÅ:

Aftenposten publiserer til sammen 17 kronikker knyttet tiårsmarkering av 22. juli. Og det vil komme flere

Han var opptatt av å vise alt det som gikk galt den dagen, og det var mye mer som gikk galt enn 22. juli-kommisjonen satte fokus på, mener han.

– 22 juli-kommisjonen har her ikke gjort en grundig nok jobb. Vi er fortsatt ikke godt nok forberedt på kriser, det viser også pandemien. Vi hadde ikke en gang nok smittevernsutstyr på plass.

Stomark opplevde også terrorangrepene i New York 11. september 2001.

– Da jobbet og bodde jeg på Manhattan. Det har gjort meg mer mentalt forberedt på at det kan skje ting som er utenfor vår felles forestillingsevne, noe som hele tiden har vært en del av min journalistiske yrkesgjerning. Jeg har vært opptatt av å hele tiden spørre om staten gjør en god nok jobb med å ivareta sikkerheten til sine innbyggere.

Kan skje igjen

Stomark dekket 22. juli-rettsaken da den gikk i Oslo tingrett.

– Det var ikke alt jeg da orket å høre på. Spesielt ikke alle detaljene om hvordan de ulike ofrene ble drept på Utøya. Rettssaken var krevende å følge. Da var jeg kommentator for TV 2 i et halvt år.

22. juli er på mange måter blitt et nasjonalt traume, slik Palme-saken er i Sverige, mener Stormark.

– Jeg er enig med AUF i at vi må ta et ordentlig og sterkere oppgjør med tankegodset som førte til terroren. 22. juli er dessverre ingen isolert hendelse. Omfanget var spesielt, hvor mange en enslig terrorist kunne drepe og hvor mye skade han kunne påføre det norske samfunnet. Men 22. juli kan skje igjen. Det må vi aldri glemme.

– Det er bekymringsfullt mange nordmenn som sier at de ikke støttet handlingene til Breivik, men som legger til «at han hadde jo egentlig rett».

Han tror at mange nordmenn og også journalister var ganske utmattede etter 22. juli og fram til rettssaken var ferdig rundt ett år senere.

– Men av respekt for de etterlatte og overlevende bør vi aldri glemme og alltid bore i årsakssammenhenger, samt gjøre det vi kan for å forsøke å forebygge at noe slikt som dette noen gang skjer igjen.

Stormark har også utgitt én bok til om 22. juli og norsk terrorberedskap: «Massemorderens private eposter».

Les også:

Øyvind Strømmen om 22. juli: – Ikke rart at angrepet kom som en overraskelse