Overlevende fra Utøya møter journalister for å diskutere erfaringer fra 22. juli

– Vi må ha en form for beredskap på hvordan journalister skal opptre i møte med pårørende, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening (NR) til Journalisten.

Når terror og katastrofer oppstår, er det medienes ansvar å formidle informasjon til samfunnet, og de som er direkte berørt og overlevende er sentrale kilder.

I slike situasjoner må journalister vurdere hva som er leseres behov for førstehåndsinformasjon, og samtidig ta hensyn til overlevendes behov for å bli behandlet på en respektfull og følsom måte.

– På Utøya var ungdommene som svømte over til fastlandet de første kildene som hadde informasjon om hva som foregikk, sier Jensen.

Vil veilede

Han mener journalister bør tenke seg grundig om før de skriver om mennesker som har mistet noen, eller som har vært gjenstand for en ulykke, tragedie eller en alvorlig kriminell handling.

– Journalister trenger å opptre høflig og profesjonelt. Får man et «nei», så er det «nei». Dersom det er uaktuelt å snakke med de pårørende kan det være fornuftig å heller finne en kontaktperson, som et familiemedlem, lærer eller prest, forklarer Jensen.

Fredag presenterer han utkast til en veileder der NR gir råd om nettopp dette: Hvordan redaksjoner og journalister bør tenke i møte med personer som er rammet av kriser eller katastrofer.

Jensen deltar på seminaret «Etikk når det smeller – og etterpå» der også journalister, pårørende og fagpersoner skal diskutere hva vi kan lære av erfaringene fra 22. juli-dekningen. Seminaret strømmes direkte fra klokka 09 fredag morgen 4. juni.

Mediedekning kan fremkalle traumer

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en studie med datainnsamlinger blant de som ble rammet av Utøya-tragedien. Selv ti år etter 22. juli er mange av de berørte fortsatt preget av hendelsen og sliter med de psykiske og psykiske ettervirkninger av terrorangrepet.

Prosjektgruppen i NKVTS er bekymret for at mediedekningen fram mot tiårsmarkeringen vil være en belastning for overlevende og pårørende.

LES OGSÅ:

Journalister er generelt ikke godt nok forberedt på hva som venter dem, mener NJ-rådgiver

Ifølge NKVTS-studien kan oppmerksomhet fra mediene oppleves som ubehagelig, støtende og påtrengende av de pårørende. Noen individer har følt sterkt press for å gi intervjuer om følelsesmessige temaer.

Dessuten viser studien at ufølsom og oppsiktsvekkende dekning av traumatiske hendelser utløser minner som fremkaller frykt og angst hos de det gjelder.

– Ikke lette oppdrag

Unøyaktig og oppsiktvekkende dekning av historiene deres kan også føre til at de pårørende vil føle seg skuffet, frustrert og utnyttet, og bidra til at deres evne til å komme seg godt ut av tragedien blir svekket, ifølge studien.

Arne Jensen mener derfor det er nødvendig for journalister å få konkret beredskap på hvordan de bør opptre rundt pårørende i krisesituasjoner og at det er viktig å åpne for diskusjon rundt dette temaet.

– Dette er ikke lette oppdrag for journalister. Men jo bedre de er forberedt og har tenkt over ting på forhånd, desto enklere vil det være å holde hodet kaldt og ta gode avgjørelser under oppdraget, sier han.

LES OGSÅ:

Studie: Dekningen av 22. juli var traumatiserende