7. april 2017 ble Stockholm rammet av et terrorangrep. En lastebil kjørte gjennom Drottninggatan og inn i et kjøpesenter. Fem mennesker ble drept og 15 mennesker ble skadet. Foto: Fredrik Sandberg / TT News Agency / Reuters / NTB Scanpix
7. april 2017 ble Stockholm rammet av et terrorangrep. En lastebil kjørte gjennom Drottninggatan og inn i et kjøpesenter. Fem mennesker ble drept og 15 mennesker ble skadet. Foto: Fredrik Sandberg / TT News Agency / Reuters / NTB Scanpix

Kun 1 av 3 journalister fikk tilbud om hjelp etter terrorangrep i Sverige

Forskjellene mellom Sverige og Norge er store når det kommer til å tilby hjelp og støtte etter terror.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

13 prosent av journalistene som dekte terrorangrepet i Stockholm for to år siden, slet med alvorlige symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ett år etter angrepet, skriver det svenske journalistforbundet.

Forbundet har gjennomført den samme undersøkelsen som Norsk Journalistlag gjorde ett år etter 22. juli. Undersøkelsen viser at det står dårligere til i Sverige enn i Norge.

Kun 35 prosent av journalistene fikk nemlig tilbud om hjelp og støtte i etterkant av terrorangrepet 7. april 2017.

– Vi var nok overrasket over dette resultatet, særlig med tanke på at en studie etter terrorangrepene i Norge i 2011, viste at rundt 80 prosent av journalistene fikk tilbud om støtte, sier forsker Klas Backholm ved Åbo Akedemi, som har gjennomført undersøkelsen.

– Har ikke tatt ansvar

I Norge visste undersøkelsen etter 22. juli at 9 prosent av journalistene slet med PTSD-symptomer. En lignende undersøkelse etter skoleskytingen i Finland visste at 12 prosent slet.

I den svenske undersøkelsen, hvor 13 prosent slet, var tallet lavere for fast ansatte enn frilansere og vikarer.

– Sammenligner man disse 13 prosentene med tidligere studier, er tallene i det høyere laget - men ikke ekstremt, sier Backholm.

Svenskenes Journalistforbund reagerer veldig på at svenske arbeidsgivere ikke tilbydde hjelp i etterkant.

– Arbeids- og oppdragsgivere har et stort ansvar her som de åpenbart ikke har tatt. Enten har de svenske redaksjonene ikke beredskapen til å ta hånd om sine ansatte etter krisen, eller så syntes de ikke at det var behov for noen støtte. Undersøkelsen viser tydelig at redaksjonene må se gjennom sine rutiner, sier leder Ulrika Hyllert til sitt eget forbund.

Rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag har helt siden 90-tallet jobbet for å gi journalister et oppfølgningstilbud i etterkant av store hendelser. Arkivfoto: Kathrine Geard
Rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag har helt siden 90-tallet jobbet for å gi journalister et oppfølgningstilbud i etterkant av store hendelser. Arkivfoto: Kathrine Geard

Mener Norge har bygd opp en god kultur

Trond Idås fra Norsk Journalistlag har også vært involvert i utarbeidelsen av undersøkelsen i Sverige, og jobber nå med en doktorgradsavhandling om temaet.

Han er overrasket over at så få i Sverige har fått tilbud om støtte i ettertid, men tror norske medier var bedre forberedt da terrorangrepet rammet i 2011.

– Det er en kultur vi har bygget opp over flere år, sier Idås.

I Aftenposten var han med å bygge opp et oppfølgningstilbud til journalister etter Balkan-krigen, hvor det ble tatt et oppgjør med «machokulturen» som har preget konflikt- og krisejournalistikk i flere tiår. I Norsk journalistlag ble det også prioritert profesjonell bistand til journalister etter Åsta-ulykken i januar 2000 og flere groteske rettssaker etter årtusenskiftet.

Slike støtteordninger har også blitt prioritert i de fleste norske redaksjoner.

– Vi har fått mange av de synlige journalistene til å stille opp. Å vise at de tøffeste og sterkeste også forteller at dette har sin pris, i form av belastninger, sier Idås.

Han mener det viktigste er at journalister, som opplever sterke inntrykk eller moralske dilemmaer i møte med katastrofer, blir ivaretatt på en eller annen måte.

– Det kan være organisert støtte, profesjonell eller redaksjonell, og en faglig anerkjennelse av jobben du har gjort. Hvordan det blir håndtert i ettertid er den viktigste enkeltfaktoren for å redusere posttraumatisk stress, og kan også føre til posttraumatisk vekst. At du vokser på å gjøre en slik krevende jobb, sier Idås.

230 journalister - som hadde dekt terrorangrepet i Stockholm - deltok i den svenske undersøkelsen. Undersøkelsen er gjennomført av Klas Bachholm og Patrik Söderberg fra Åbo Akedemi, samt Trond Idås fra Norsk Journalistlag

Powered by Labrador CMS