Intervjusonen i tinghuset. I midten VG-kommentator Anders Giæver. Foto:Kathrine Geard
Intervjusonen i tinghuset. I midten VG-kommentator Anders Giæver. Foto:Kathrine Geard

- Ikke noe mediesirkus

Travel kommentator, men rolig atmosfære.

– Jeg synes ting er blitt mindre mediefokusert enn det var snakk om på forhånd. Det er en rolig atmosfære i tinghuset, det ble ikke noe mediesirkus.

Slik oppsummerer VGs kommentator Anders Giæver de to første ukene av 22. juli-rettssaken.

Jeg var innstilt på at vi ville bli kritisert for måten vi dekker saken på og hvordan vi kommenterer den. Men jeg føler at det går mye glattere. Vi er litt tilbake til stemningen i dagene etter 22. juli. Jeg opplever at mediekritikken er mindre aggressiv.

Ikke alle enige

Giæver har dessuten inntrykk av at pårørende, overlevende og etterlatte har lite å utsette på dekningen av saken.

– Hvordan er reaksjonen fra leserne dine?

– Det er mye mer reaksjoner enn vanlig. Stort sett positive og konstruktive, Ikke alle er enige i alt jeg skriver, men i den grad jeg har tid til å svare, føler jeg at dialogen med leserne er veldig konstruktiv.

Mange intervjuer

Det er lange og travle dager. I tillegg til å skrive for avisa kommenterer han fast på VGTV i hver eneste pause.

– Og så står jo de andre mediene der også. Så da hender det at jeg snakker med både TV2, NRK og diverse radiokanaler. Utenlandske medier har også brukt meg litt. Og på kvelden kan det være at jeg deltar i programmer som Dagsnytt 18, sier Giæver.

– Hva er kommentariatets viktigste oppgave?

Fordi såpass mye av det vesentlige som skjer i retten ikke overføres er det viktig å fortelle om det som skjer i salen. Det gjør vi dels ved referat, og dels ved at vi tolker og formidler det som spiller seg ut.

Giæver påpeker at det er mange akser i salen. Tiltalte, dommerne, bistandsadvokater, pårørende, etterlatte og overlevende.

– Og selvsagt rettspsykiaterne, som er delt, og som har en veldig sentral rolle. Slik sett er det veldig mye å ta tak i og følge med på.

– Kritiske røster mener kommentatorene karakteriserer Breivik for mye?

– Jeg har prøvd å unngå de mest vanlige adjektivene. Det som har skapt mest reaksjoner var da jeg skrev at jeg hadde følt et uønsket blaff av medlidenhet med gjerningsmannen. Da fikk jeg mange spørsmål om hva jeg mente og måtte bruke tid på å forklare det.

Tett på

VG-kommentatoren sier han på forhånd ikke hadde noe klart bilde av hvordan denne jobben ville bli. Det som har gjort sterkest inntrykk er det daglige møtet med de direkte rammede, de etterlatte og pårørende.

– Jeg har møtt gamle venner som er pårørende til barn som var på Utøya. Og jeg har blitt kjent med andre her i Tinghuset. Å komme så tett på dem som er den viktigste grunnen til at dette foregår på den måten det gjør, er sterkt, sier Giæver, som er imponert over at mange har mot til å komme hver dag og se mannen som har ødelagt livene deres.

Noen er kritiske til omfanget av både rettssaken og mediedekningen. Giæver tror måten dette gjøres på er nødvendig og riktig.

– Ja, jeg kan vanskelig tenke meg at det kunne blitt noe særlig bedre. Under de rådende omstendighetene synes jeg dekningen er god. Det er sikkert mye, men jeg klarer ikke vurdere om det er for mye. Jeg har hatt hodet marinert i denne saken siden ettermiddagen 22. juli.