Terroristen utnytter lekkasjer

Lekkasjer til mediene i 22. juli-saken var et sentralt tema i to av paneldebattene på første dag av årets Skup-konferanse. Blant stridsspørsmålene var riksadvokatens forslag om å straffe medier som publiserer ulovlige lekkasjer.

Lippestad deltok i den første debatten, og framførte et tydelig hjertesukk over de mange sentrale, fortrolige opplysningene som er lekket til mediene.

- Lekkasjene må stanses, sa han.

Leser alt

Som eksempel trakk han fram rettspsykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik. Også detaljerte politiforklaringer i saken er gjengitt i ulike medier.

- Lekkasjen av rettspsykiaternes rapport førte til at min klient ikke ville snakke med andre sakkyndige. For øvrig leser han alt som saken i avisene og tilpasser sin forklaring etter det som står der. Ikke minst når det gjelder det mediene har skrevet om at han skal være tilregnelig. Det tar han som et tegn på at journalistene og han selv er på linje, utdypet forsvareren overfor Journalisten.

Lippestad klandrer ikke journalistene, som han forstår bare gjør jobben sin. Men dokumenter som lekkes til mediene påvirker rettsprosessen, poengterer han.

Straffeansvar?

Temaet for den andre debatten var riksadvokatens utspill om å vurdere et straffeansvar for journalister og medier som publiserer materiale som er framskaffet ved at noen har brutt taushetsplikten. Bakgrunnen er prosessen som førte til at Oslo Tingrett i slutten av februar fratok Sigurd Klomsæt oppnevningen som bistandsadvokat i terrorsaken.

Retten mente at Klomsæt hadde lekket opplysninger til nrk.no, VG Nett, dagbladet.no, ABC Nyheter og Aftenposten.no. Mediene publiserte materialet bare timer etter at det var blitt distribuert til de over  170 bistandsadvokatene i saken 3. februar.

I kjølvannet av Klomsæt-saken ble det kjent at riksadvokat Tor Axel Busch åpner for at mediene kan straffeforfølges for å videreformidle informasjon de har fått ved at andre har begått et straffbart brudd på taushetsplikten.

Høringssvar

I et høringssvar til Medieansvarsutvalgets utredning skrev Busch at “det ikke nødvendigvis er opplagt” at medias formidling av opplysninger de har fått tilgang til ved brudd på taushetsplikt, bør skje straffefritt.

Medieansvarsutvalget har blant annet vurdert spørsmålet om et generelt forbud mot å etterforske medienes kilder. Utvalgets flertall foreslår ikke å innføre etterforskningsforbud.

Advokat Lippestad slår på egne vegne fast til at han ikke er tilhenger av  å straffe mediene.

- Det vil jo være spesielt om journalistene skal være sketiske til å bringe nyheter de sitter på videre. Lekkasjer skjer fra flere parter, både fra advokater og politi.

Kun straffesaker

I debatten på Skup-konferansen presiserte førstestatsadvokat Lasse Qvigstad at et eventuelt straffeansvar for mediene må begrenses til straffesaker. Han ønsket ikke å gå inn på spørsmålet om strafferamme.

 - Det skjer mye uheldig i pressedekningen av straffesaker. Det har vist seg nesten umulig å finne gjerningsmennene og stoppe lekkasjene. Så man kunne tenke seg å gå et skritt videre og ta for seg pressen. Det er mange ting som tilsier at forhold ikke må offentliggjøres for tidlig, både personvernhensyn og det at folk stiller opp og gir politiforklaringer i god tro ut fra et samfunnsansvar. Bevis legges fram i rettssalen og dommerne har et krav på seg til bare å legge vekt på det som framkommer i retten, utdypet Qvigstad, som viste til at Storbritannia har et straffesystem overfor mediene.

Advokatstøtte

Det var lederen av Norsk Advokatforening, Berit Reiss-Andersen, som først tok opp et slikt forslag. I Skup-debatten understreket hun at hun er enig i at mediene har et samfunnsoppdrag og at kildevernet skal stå sterkt.

- Men oppdraget finner sted nettopp i et samfunn. Det forundrer meg at pressen kun ser sitt oppdrag og ikke det samfunnet man opererer i. Domstolene har en særlig posisjon, de skal være upåvirkelige av det som ikke legges fram i retten. Hele rettsstaten bygger på dette, det er viktigere enn at mediene skal presentere fragmenterte opplysninger. Det er å undergrave domstolenes rolle. Jeg mener man bør vurdere er å straffe medier for å obstruere rettegangen i straffesaker.

Mediene reagerer

Presseorganisasjonene har reagert kraftig på forslaget. VG-kommentator Anders Giæver innrømmet dog at han og andre journalister er raske til å bruke samfunnsoppdraget, gjerne i  tide og utide.

- Men det er ikke slik at alt går knirkefritt fram mot en uavhengig rettsbehandling. Det skjer graverende feil underveis, som ikke hadde blitt gjort noe med hvis ikke pressen hadde belyst forholdene. Det skjer ikke kostnadsfritt og belastningen kan være stor, for eksempel for ofre og pårørende fra Utøya. Men det er kun totalitære samfunn som kan ha et slikt system som vi diskuterer her. Jeg har mer sans for Sverige enn for Storbritannia, der uttrykket klassejus kommer fra, i denne sammenhengen. I Sverige er etterforskingsdokumenter offentlige når tiltalebeslutningen er ferdig.

Redaktørforeningens Arne Jensen advarte også mot å ta lærdom fra Storbritannia.

- Jeg tror ikke at kriminaljournalistikken der er noe man vil ta etter. For øvrig ville mange av de arbeidene som blir belønnet her på Skup ikke vært mulig å gjennomfør, hvis ikke noen hadde brutt tausehetsplikten og utlevert fortrolig materiale, sa Jensen.