Flere av journalistene som jobbet 22. juli syntes tiårsmarkeringen var tøff.

«Å ringe mennesker i sjokk og sorg uten å ha en gjennomtenkt plan ble starten på slutten min som journalist»

10 år etter terroren: Flere sluttet i jobben som journalist, viser kartlegging.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Norsk Journalistlag har kartlagt hvordan det har gått med journalistene som jobbet på 22. juli 2011.

I en spørreundersøkelse sier rundt 17 prosent av journalistene som har sluttet i yrket siden terroren for ti år siden, at 22. juli bidro til at de sluttet å jobbe som journalist.

– En god del av de som synes det var tøft har til dels ganske store stressreaksjoner rundt tiårsdagen. Særlig er det minner om skyld og skam i forbindelse med situasjoner de var opp i for ti år siden som fører til stressreaksjoner i dag, eller at de var usikre på etiske og moralske vurderinger, forteller NJ-rådgiver Trond Idås til Journalisten.

– Mange av de som følte skyld og skam opplevde at tiårsdagen var tøff og at gamle minner dukket opp. Det er et viktig funn siden det viser hvordan slike erfaringer følger deg gjennom karrieren, sier Idås.

– Kan bli møtt med aggresjon

Det er noe med journalistyrket og at man kommer så tett på andre menneskers lidelse, som kan sette dype spor, sier Idås. Både hva journalister så den dagen, og ikke minst i intervjusituasjonen.

– Opplagte og naturlige spørsmål kan bli møtt med aggresjon fordi folk er i sjokk, og man kan også stille dumme spørsmål som skaper reaksjoner, sier han.

«Å ringe mennesker i sjokk og sorg uten å ha en gjennomtenkt plan ble starten på slutten min som journalist», var ett av svarene i undersøkelsen.

Skam og skyld over spørsmål man aldri burde stilt, og at mange synes det er vanskelig å snakke med kollegaene om feil man har gjort eller angrer på, gjør det verre for de som sliter, tror Idås.

– Å prate med kollegaer i redaksjonene er nok ofte det som skal til, sier han.

Sommervikarer

Rundt en tredjedel av de som var på vakt da terroren skjedde 22. juli var sommervikarer. En enda større andel av disse, sammenlignet med de fast ansatte, har sluttet som journalister.

Nesten seks av ti av de som var sommervikarer for ti år siden er nå ute av yrket. Av disse er det 28 prosent som svarer at erfaringene fra 22. juli-dekningen bidro til at de ikke jobber som journalister lenger.

– Nå vet vi jo ikke hva slags planer de i utgangspunktet hadde, men et veiskille kan det ha vært, Idås.

Også for gruppen som fortsatt står i yrket, har opplevelsen satt dype spor hos mange.

– Hos en ganske høy andel vekker det sterke minner når det markeres ti år etter. Det er ikke bare negativt. Mange føler også at de har kommet styrket ut av det.

Summen av flere opplevelser

Undersøkelsen er en del av en doktorgradsavhandling, og vil bli presentert på journalistfaglige konferanser utover høsten. Målet er å kunne hjelpe journalister og redaksjoner som dekker krevende saker i fremtiden.

– Det er veldig bra at vi har fått til undersøkelsen. For mange av de som får problemer er det opplevelser gjennom hele karrieren som bygger seg opp. Det trenger ikke være en enkelt hendelse, men summen av det de har opplevd som kan føre til depresjoner, angst og PTSD, sier Idås.

Om det er terror, brann eller bilulykker står man som journalist overfor mennesker i dyp krise, og undersøkelsen etter 22. juli kan være med på å belyse problemene som kan oppstå for journalister i utfordrende situasjoner, mener Idås.

Powered by Labrador CMS