Kommentarfriheten består
KOMMENTAR: Pressefriheten i Norge står seg godt på mange dyktige kommentatorer som er flinke til å skrive godt og reflektert, og ofte provoserende. Det hadde vært en stor fordel om de var like flinke til å lese.
Flere profilerte kommentatorer har allerede tatt seg bryet med å slakte PFUs avgjørelse av klagen fra First House mot Aftenposten og ment at den innsnevrer deres frihet. Journalisten.no intervjuet noen av dem tirsdag kveld.
Det er fremsatt påstander som, noe provokatorisk, hevder at pressen kan publisere et hvilket som helst ubekreftet rykte, så lenge man konfronterer den eller de det gjelder med dette ryktet.
Det er selvsagt ikke gjeldende presseetikk, heller ikke etter avgjørelsen i Pressens Faglige Utvalg 23.september.
Tiden er inne for noen oppklaringer.
21.mai skrev Aftenposten i en kommentarartikkel: «Imidlertid kan gode, men ubekreftede rykter fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobelkomiteen».
First House klaget til PFU, både over Aftenpostens kildekritikk – altså kontrollen av at opplysningen var korrekt (Vær Varsom-plakatens punkt 3.2) – og over at de ikke fikk tilbud om samtidig imøtegåelse av det PR-byrået oppfattet som en sterk beskyldning i form av en faktisk opplysning (punkt 4.14).
PFU la til grunn at Aftenposten mente de hadde kildemessig dekning for denne opplysningen, og at den dermed kunne publiseres som en faktisk opplysning. Her gikk Aftenposten fri, selv om det var tvil og delte meninger om dette i PFU.
Umiddelbart etter PFUs behandling av klagen, sa Aftenpostens kommentator følgende til NRK: «Vi har ikke dokumentert at de hadde konkrete oppdrag fra kinesiske interesser – det ble reist som et spørsmål i kommentaren – det ser jeg ingen grunn til å tro i dag».
Utsagnet er et større problem for Aftenpostens troverdighet enn for Pressens Faglige Utvalg, og man kan bli fristet til å tro at deres kommentator – etter å ha gått fri - nærmest ber om å bli felt.
PFU har imidlertid ikke innskrenket kommentarens frie rom. Utvalgets uttalelse i denne saken åpner heller ikke for fri gjengivelse av «gode rykter». PFU presiserte tvert imot at presseetikkens krav til kontroll av opplysningene gjelder, og forutsatte at Aftenposten hadde gjort den jobben – noe de sterkt vektla i sitt svarbrev til PFU.
Den andre meldingen fra PFU er at også kommentarartikler må skille overfor leseren mellom hva som er fakta og hva som er kommentarer.
Punkt 4.14 gjelder også kommentarartikler, men begrenset til sterke påstander av faktisk art: «De som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Aftenposten ble felt fordi man vitterlig kom med en sterk beskyldning av faktisk art.
Dette gjør ikke rommet for den frie kommentar trangere. Tvert imot burde det gjøre at den frie kommentar blir enda bedre.
Det er alltid bedre å ta en telefon til den angrepne part, enn å holde for ørene når kommentaren eksploderer i det offentlige rom.
Alf Bjarne Johnsen er leder, Alexandra Beverfjord nestleder og Henrik Syse medlem i Pressens Faglige Utvalg.
