Morten Langfeldt Dahlback, faktasjekker i Faktisk.no, publiserer innlegg på sosiale medier om hvordan man ikke skal lage grafer.
Morten Langfeldt Dahlback, faktasjekker i Faktisk.no, publiserer innlegg på sosiale medier om hvordan man ikke skal lage grafer.

Lei av tukling med y-akser

Ny lettbent graf-satsing fra Faktisk.no.

Publisert Sist oppdatert

– Noen ganger kan grafer formørke mer enn de oppklarer, ved at de er feilaktige eller utydelige, sier Morten Langfeldt Dahlback, faktasjekker i Faktisk.no.

Det er bakgrunnen for at de på fredag åpnet en instagram- og twitterkonto med navnet «Hvordan ikke lage graf». Det gjorde de på samme dag som Aftenposten fikk mye kritikk og gikk ut og beklaget framstilling av en graf i A-magasinet.

Faktisk hadde hatt ideen en stund, men tenkte at oppstyret rundt denne grafen var en god mulighet til å starte opp sitt eget, noe humoristiske prosjekt. Her skal de vise fram eksempler fra mediene om hvordan man ikke skal lage en graf, men også dele morsomme og kuriøse grafer, forteller Dahlback.

Tukling med y-aksen

– En graf skal være så lesbar og forståelig som mulig. Den bør være enkel visuelt sett og proporsjonene må være riktige. Hvis noe er 30 prosent større enn noe annet, må det framstilles som det er akkurat det.

Han forklarer at det ulike oppfatninger om hvordan man skal framstille aksene i et diagram.

– Det er mye krangling om bruken av akser, særlig når det kommer til linjediagram.

Det er spesielt Y-aksen som folk er uenige om, ifølge Dahlback. Noen mener at denne skal starte på null, mens andre starter på det laveste tallet de har i sitt tallmateriale.

Y-aksen i en graf, den som peker oppover, kan dermed lett villede leseren.

Hvis man for eksempel skal vise at en bonde har gått fra å eie 95 til 97 sauer fra det ene året til det neste, vil det se ut som at det har vært en ganske stor økning hvis Y-aksen går fra 95-100. Grafen vil derimot se ganske flat ut, og utviklingen liten, hvis verdiene er satt fra 0-100.

Y-aksens verdi var også problemet med grafen i A-magasinets sak, som viste økningen i konsultasjoner hos fastleger fra 2017-2018. Y-aksen starter på 12.960.000 og slutter på 13.000.280, en økning på 0,3 prosent.

Denne grafen er sto i nettversjonen av A-magasinets artikkel «Pasienten har alltid rett». Den er nå fjernet.
Denne grafen er sto i nettversjonen av A-magasinets artikkel «Pasienten har alltid rett». Den er nå fjernet.

– Noen av grafene i A-magasinet gir inntrykk av at utviklingen har vært kjempestor, mens den har vært på 0,3 prosent. Det ser ut som at det har vært en eksplosiv økning, selv om den har vært mindre enn befolkningsveksten, sier Dahlback.

Han mener det ville vært en riktigere framstilling at Y-aksen hadde startet på null i dette tilfellet, sånn at utviklingen blir framstilt som flat heller enn eksplosiv. Han mener ikke at Y-aksen alltid bør starte på null.

– Det er et vurderingsspørsmål. Noen ganger kan 0,3 prosent være en stor økning, for eksempel hvis man snakker om en økning i aksjekurs fra dag til dag. Man trenger bakgrunnskunnskap om det man skal vise fram.

Tatt bort tall

Faktisk har publisert en annen graf fra A-magasinet fra juni 2019, som viser at en tredel har hatt analsex (se Instagram-innlegg).

Dahlback påpeker at den har visse komiske aspekter, men at det er to problemer med den. Slik han ser det, er noen av verdiene plassert på feil sted, og den er vanskelig å forstå fordi den er visuelt overlesset.

Se dette innlegget på Instagram

A-magasinet. 28.06.2019.

Et innlegg delt av Hvordan ikke lage graf 🙃 (@hvordanikkelagegraf)

Dahlback mener det er to hovedkonsekvenser av dårlige grafer.

– For det første, folk kan få feilaktig oppfatning av et problem, som mye av kritikken mot Aftenposten gikk ut på. For det andre, ingen får med seg informasjonen tallene prøver å formidle fordi visualiseringen er ubegripelig.

En misvisende graf kan også være en graf der tallverdiene er fjernet, eller at tallene er der, men at de ikke samsvarer med grafen eller søylen i diagrammet.

For ordens skyld, journalist Guro Flaarønning og Morten Langfeldt Dahlback jobbet i Adresseavisen samtidig sommeren 2017.