NJ-leder Elin Floberghagen og styreleder Erik Nord i A-pressen. Foto: Bjørn Åge Mossin
NJ-leder Elin Floberghagen og styreleder Erik Nord i A-pressen. Foto: Bjørn Åge Mossin

Enige om å jobbe annerledes

– Men det finnes grenser for hvor mye mer journalistene kan gjøre, sier NJ-lederen.

Publisert   Sist oppdatert

Arbeiderbevegelsens Presseforbunds landsmøte, som finner sted i LOs hovedkvarter i Oslo, tok mandag ettermiddag fatt i de dramatiske konsekvensene av økonomikrisen. Delegatene fokuserte på hvordan de pågående kostnadskuttene og den kraftige nedbemanningen slår ut på den journalistiske kvaliteten.

Innlederne, NJ-leder Elin Floberghagen og A-pressens styreleder Erik Nord, er enige om at krisen tvinger fram nye måter å jobbe på. Fra hvert sitt ståsted i medie-arbeidslivet er de også enige om at det er avgjørende å verne om kvaliteten i krisetider.

– Utbytte umoralsk

Floberghagen viste i sin innledning til at for Norsk Journalistlag handler nesten alt nå om nedbemanning, sluttpakkeforhandlinger, avtalefestet førtidspensjon og gavepensjoner. Derfor kom hun med et spark til Schibsted og andre som fortsetter å ta ut utbytte:

– Å ta ut utbytte i redaksjoner som nedbemanner, kutter i sidetall, leter etter hver krone de kan bruke for å lage et best mulig produkt, er rett og slett umoralsk. Utbytte bør forbeholdes bedre tider enn de vi er inne i nå.

Nei til oppsigelser

NJ-lederen slo fast at antallet journalister, og deres kompetanse, har stor betydning for kvaliteten.

– Utfordringen handler om hvordan vi skal opprettholde kvaliteten gjennom de omfattende kuttrundene som foregår i mediebedriftene.

Hun ga følgende råd til medlemmer og tillitsvalgte:

* Si nei til oppsigelser. Dersom redaksjonen må nedbemanne skal det tas i bruk frivillige ordninger. Etter mange gode år i mediene er det ingen grunn til å ty til tvang for å løse midlertidige problemer.

* Journalistene må motarbeide kortsiktige kutt som svekker produktet.

– Flere dårlige år

Erik Nord spådde at krisen blir langvarig, fordi den både skyldes store problemer i finans- og boligmarkedene, økt sparing og kraftig fall i forbruket blant folk flest.

– Da blir det færre annonser. Jeg tror det blir flere år med dårlige tider. Dette er ikke til å spøke med. Dersom krisen varer, vil enkelte aviser få problemer med å overleve. Jeg tror heller ikke at tv-bransjen hittil har sett den fulle effekten av krisen, sa Nord.

Utfordring

Han understreket at trangere økonomiske rammer er en utfordring for journalistikken, men at det er viktig å ta denne utfordringen.

– Men god og dårlig journalistikk handler ikke bare om økonomi, men også om journalistisk metode. Altså hvordan vi gjør jobben vår. Situasjonen tvinger fram nye måter å jobbe på. Her har vi mye å lære av hverandre, framholdt Nord, som presiserte at han ikke blander seg opp i prioriteringene til de enkelte mediebedriftene i konsernet.

Løpe fortere

Floberghagen poengterte at mangel på tid og behov for økt kompetanse går igjen i norske redaksjoner, spesielt der journalistene jobber flermedialt. Dette var situasjonen allerede før krisen meldte seg, viste en undersøkelse NJ gjennomførte for et par år siden.

– Det er alvorlige funn å ta med seg når flere bedrifter ser ut til å bruke ostehøvelprinsippet når de kutter. Altså skal færre folk løpe fortere. Jeg tror det er mulig å gjøre den redaksjonelle driften mer effektiv, men det finnes grenser for hvor mye mer journalistene kan gjøre, advarte NJ-lederen.

– Må samarbeide

Hun innser at det vil bli en krevende jobb å verne om den gode journalistikken, og maner redaktørene til å samarbeide.

– Vi må sammen kjempe for at redaksjonene er det siste stedet det kuttes. Dessuten kan ikke kuttene bare smøres tynt utover. Vi kan ikke gjøre akkurat det samme som før, bare med færre folk og mindre ressurser, sa Floberghagen.

Innholdet viktigst

På spørsmål fra Journalisten.no om han som eierrepresentant er enig i NJ-lederens krav om å droppe oppsigelser og skjerme redaksjonene, sier Nord:

– Vi vil også unngå oppsigelser i det lengste. Innholdet er, naturlig nok, det viktigste ved produktet. Men vi må prøve å ta mest mulig hensyn til alle grupper. Produktiviteten i A-pressen har økt, men dagens krise representerer en ekstra utfordring.