Forbereder journalister på sterke inntrykk i Frosta-saken

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Neste uke starter rettsaken mot den tidligere kommunelegen i Frosta. Mannen er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling til seksuell omgang med 96 kvinner. I tillegg er han tiltalt for voldtekt mot 88 av kvinnene.

Han nekter straffeskyld.

Før rettssaken reiser Norsk Journalistlag til Trøndelag for å forberede journalistene som skal dekke saken på hva de kan møte i retten.

Belastende

Samtalene som NJ legger opp til er noe de har tilbudt sine medlemmer i forkant av større kriminalsaker. Blant annet har de kurset journalister i forbindelse med Baneheia-saken, Alvdalsaken og overgrepssaken i Odda i høst.

– Grunnen til at vi gir tilbudet er at vi ser at det er belastende for journalister som dekker slike saker, å sitte dag etter dag og høre om overgrep, sier NJ-rådgiver Trond Idås til Journalisten.

Undersøkelser NJ har gjort viser at opplevelser fra å dekke slike alvorlige saker kan følge journalister lenge, og at man kan oppleve ting som trigger minner og skaper stressreaksjoner senere.

– For noen kan det bli veldig sterke opplevelser. Særlig når det gjelder drapssaker eller overgrep mot barn, som kan ryste hele bildet ditt av samfunnet.

Trigger minner

Samlingen NJ arrangerer skjer både i Trondheim og Steinkjer dagen før rettssaken starter.

– Vi legger det opp som en samtale. Det handler mye om å stålsette seg ved å lese tiltale og tilgjengelig informasjon, underveis handler det om å prate om det som skjer, og i ettertid handler det om å diskutere med kollegaer.

Undersøkelser fra dekningen av Baneheia-saken, som blant andre Idås selv har stått bak, viser at det ti år etter dekningen var journalister som fikk trigget minner av enkle ting i hverdagen.

– Det ble blant annet lagt frem hårstrikker i rettssaken, og i alle fall en av journalistene fikk trigget minner fra rettssaken når han så jenter med den typen hårstrikker.

Fra naturens side kan selv små triggere gi nye stressreaksjoner, sier Idås.

– Bekymringen vår er at for de som har dekket mange sånne saker blir det til slutt mye som kan trigge minner, enten det er hårstrikker, skolesekker eller lukt. 

Det er gjerne ting man tenker på i forbindelse med journalister som dekker krig, men ofte vil lokaljournalister som sitter nært på saker kunne få reaksjoner. 

– Typisk for journalister er at summen av belastende saker til slutt blir for mye, og Frosta-saken kan være én av disse, sier Idås.

Mange møter opp

Leder i NJ Trøndelag og journalist i Adresseavisa, Ann-Iren Bævre, sier til Journalisten at de har valgt å benytte seg av tilbudet fordi svært mange i dekningsområdet skal dekke saken, og at det kommer til å bli krevende.

– Det blir nyttig, ikke bare for de som skal sitte i rettssalen, men også for folk på front, fotografer og ledere. Det er derfor vi ønsker å ha det både i Steinkjer og Trondheim.

Hun tror det vil være tøffe inntrykk, og legger til at svært mange har meldt i fra og sagt at de ønsker å benytte seg av tilbudet.

– Trykkoker

Med er også den erfarne gravejournalisten Connie Bentzrud. Hun bekrefter at sterke inntrykk ofte akkumuleres og kanskje først viser seg å bli et problem litt senere i en journalists karriere. Dersom man dekker vanskelige saker om for eksempel overgrep, særlig der barn er involvert, føler man seg ofte veldig hjelpeløs.

De dekket Baneheia-saken. 20 år etter er minnene fremdeles krystallklare

– Det blir man sliten av – man kan få såkalt helpers fatigue - av at man rett og slett  ikke kan gjøre noe.  Man blir sliten av å høre om at andre mennesker har hatt det vondt og vanskelig. Holder man må sånn i flere år kan det bli en slags trykkoker, sier hun til Journalisten.

Det som er viktig for de som skal forberede seg på vanskelige saker, ifølge Bentzrud, er å være obs på faresignalene. Man kan sove dårlig, få nattskrekk, mareritt og kortere lunte.

– For noen kan det bli alvorlig

Et klassisk eksempel der journalister ikke glemmer dekningen fra en rettssal er Alvdal-saken, sier hun. På tross av at man var forberedt på at dette var snakk om svært alvorlige overgrep mot barn.

– Vi var forberedt på at man ikke må nistirre på bilder. Man må registrere dem, men ikke la det feste seg i hodet, for de forsvinner aldri igjen.

I Alvdal-rettssaken kom det et videoklipp man imidlertid ikke var forberedt på. I videoen som ble vist frem i retten, ble det spilt av en popsang mens det ble begått overgrep mot barn, forteller Bentzrud.

– Den tror jeg har festa seg hos alle journalister som var der.

Forberedelser

Forberedelser er viktig, sier Bentzrud, og da handler det om å være klar over at man kan bli vist ting man aldri skulle tro man kom til å se.

– Kommer det en påstand fra påtalemyndighetene er det jo vår jobb å se om det faktisk stemmer, men man må ikke nistirre.

Alle journalister reagerer forskjellig, og folk har forskjellig terskel, sier hun. Det er også forskjellig hva slags privatliv man har, om det er folk man kan snakke med, og om redaksjonen er lydhør for å bearbeide slike inntrykk.

– Det er noe som fester seg og ikke forsvinner. Jobben vår er å gjøre at folk oppmerksomme på at det skjer, og at man er obs på faresignaler slik at det ikke går så langt som at begeret blir fullt.

Ved å være bevisst kan man på forhånd forsøke å unngå problemer senere.

Lang og omfattende

For journalistene som skal dekke Frosta-saken er det kanskje spesielt viktig at man ikke er alene om arbeidet.

– Det er alvorlige og omfattende overgrep mot kvinner. Det er så mange saker og tiltalen er detaljert beskrevet, så man vet kanskje noe om hva som kommer, men kanskje ikke helt. Den største utfordringen er kanskje at den er så langvarig og at det er snakk om så mange overgrep at det hele kan bli utmattende.

Også denne saken innbefatter mye videomateriale; politiet beslagla mer enn 6000 timer med video hos kommuneoverlegen.

Man skal ikke lete etter symptomer på å være syk eller utbrent, understreker Bentzrud, men stoppe ting før det går for langt. Å kunne snakke med andre journalister kan være en fordel, mener hun, og tror mange ønsker å skåne nære relasjoner for slike samtaler.

– Vi prøver å forberede, og ikke minst gjøre redaksjonsledelsen oppmerksom på det samme. Vi håper vi kan gi noen tips og verktøy. Dette er ikke en haug uerfarne journalister, men jeg tror det er viktig å snakke om ting på forhånd på tvers av redaksjoner.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Han hjelper journalister med traumer: – Ser en del ting vi andre ikke får se