Debatt:
Kulturminister Abid Raja presenterte regjeringens mediepakke under Nordiske Mediedager Online.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Vi trenger en mediepakke som treffer bedre
Også mediebransjen har fått sin krisepakke. Problemet er at pengene som bevilges i revidert nasjonalbudsjett, bare treffer en del av bransjen. Journalistikken blir taperen.
Innlegget ble først publisert hos VG. Gjengitt med tillatelse.
Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening
Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag
Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen
Aslak Sommerfelt Skretting, styreleder i Norsk lokalradioforbund
Statsminister Erna Solberg, statsråder og et bredt flertall av stortingspolitikere er heldigvis enige: Mer enn noen gang er det viktig at journalister er på jobb. Slik kan borgerne sikres tilgang på kritisk og uavhengig journalistikk fra redaktørstyrte, journalistiske medier. For vi er heldige i Norge.
Vi har rik tilgang på alt fra lokalaviser, lokalradioer og fagpresse, til regionale og nasjonale medier. Alle spiller ulike roller i den krisen vi nå står i, og alle bidrar til at medienes økosystem henger sammen.
Til nå har mediehusene gjort alt de kan for å hindre at journalister blir permittert, nettopp fordi vi deler statsministerens og politikernes oppfatning av at vår oppgave i fredstid aldri har vært viktigere. Men det er på ingen måte gitt at det blir slik i fortsettelsen. Alt nå innføres det streng kontroll på overtidsbruk, og det er mindre bruk av vikarer og frilansere.
Færre journalister på jobb gir mindre journalistikk. Noen mediehus har fortsatt midler å tære på og kan stille opp for journalistikken, men det sier seg selv at dette ikke kan fortsette i lengden. Vi etterlyser derfor en mer treffsikker ordning.
Til nå har mediehusene gjort alt de kan for å hindre at journalister blir permittert.
For legger vi regjeringens foreslåtte ordning til grunn, vil bare 37 prosent av mediehusene (aviser) få støtte. Den vil dekke cirka 25 prosent av et beregnet tap fra mars til medio juni på rundt 400 millioner kroner.
To av tre redaksjonelt ansatte jobber i mediehus som ikke vil få støtte.
Sunnmørsposten vil falle utenfor, men ha et annonsetap på rundt 35 prosent. Fjordabladet vil falle utenfor, men ha et annonsetap på 33 prosent. Framtid i Nord vil falle utenfor, men ha et annonsetap på 37 prosent. Og slik kan vi fortsette.
Selv om samfunnet nå sakte, men sikkert åpner igjen, er det mye som tyder på at mediebransjen vil forbli i en svært krevende situasjon. For koronaen kunne ikke kommet på et mer upassende tidspunkt. Mediebransjen har i flere år stått i en kontinuerlig storm. Stormen kommer fra California i form av globale aktører som Facebook og Google.
Ved hjelp av en svært effektiv forretningsmodell basert på global skala og kontinuerlig innovasjon, har disse tatt en tredjedel av de norske annonseinntektene. Samtidig er norske medier verdensledende i digitalisering, og ingen andre land har så høy andel rene digitale abonnenter som oss.
Likevel har prisen for bortfallet av annonsekroner vært høy. Mer enn 1000 journalister er borte siden 2010.
Under koronakrisen har mange mediehus opplevd både rekordhøy bruk og økning i antall abonnenter, og dermed høyere brukerinntekter. Denne økningen er likevel ikke i nærheten av å kompensere for fallet i annonseinntekter. Dessuten er annonseinntektene tett knyttet til hvordan det går i det øvrige næringslivet.
Det er også slik at mange mediehus har små marginer, og mange av de mindre avisene kommer ut i de delene av landet som har turisme og festivaler, konserter og annen kultur som viktige aktiviteter fra slutten av mai til september.
Det er derfor grunn til å frykte at det verste ikke ligger bak oss, men rett foran i løypen.
Annonsemillioner fra disse arrangementene kommer ikke tilbake. Det er derfor grunn til å frykte at det verste ikke ligger bak oss, men rett foran i løypen.
Bransjen er glad for at både Stortinget og regjeringen har ønsket å hjelpe, og 300 millioner kroner er mye penger. Vi håper likevel at regjering og storting vil vurdere den foreslåtte ordningen i lys av dokumentasjon som viser at effekten blir begrenset. Målet er vi enig om: vi skal klare å opprettholde journalistikken både under og etter krisen. Da trenger vi en mer treffsikker ordning enn den som nå er foreslått.
Det ville vi hatt om regjeringen hadde valgt mediebransjens foreslåtte annonsekompensasjonsordning, hvor redigerte medier støttes med en andel av tapte annonseinntekter. Dersom tap av annonseinntekter en gitt måned var større enn 20 prosent sett mot samme måned i 2019, ville det utløse støtte tilsvarende 80 prosent av tapte annonseinntekter.
En slik ordning vil være enkel å dokumentere og administrere. Og treffsikker. Det ville være å stille opp for journalistikken.
