Presseorganisasjonene ønsket seg opprinnelig 1,3 milliarder.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Regjeringa foreslår å opprette en kompensasjonsordning for alle norske redaktørstyrte medier.
Nordiske Mediedager (NMD) arrangeres i år digitalt, der kulturminister Abid Raja holdt tale. Der annonserte han at det kommer en korona-krisepakke til mediene.
– For regjeringen er det et sentralt mål å sikre at mediene kan opprettholde sin viktige samfunnsfunksjon. Det er viktig for regjeringen og for Norge at vi har kritiske, velfungerende og uavhengige redaksjoner – både under og etter koronakrisen, skriver Raja i en pressemelding.
Ordningen vil bli en del av det revidert statsbudsjettet, som skal behandles 12. mai.
7. april instruerte Stortinget regjeringa om å vurdere en krisepakke til mediene. Det kom etter flere uker med kritiske røster i opposisjonen og ønskelister fra bransjen selv.
Vedtaket så slik ut:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette».
Alle partiene på Stortinget stilte seg bak vedtaket bortsett fra Frp.
I mange uker har presseorganisasjonene bedt om støtte fra myndighetene. Opprinnelig ba de om støtte på til sammen 1,3 milliarder kroner. 26. mars sendte de denne ønskelista:
Organisasjonene bak ønskelista: Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes landsforening, Landslaget for Lokalaviser, Fagpressen og Norsk lokalradioforbund.
Leder for Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen mener 300 millioner er for lite. Hun skriver i en sms til Journalisten at de er glade for at regjeringen nå kommer med en avklaring om en mediepakke.
– 300 millioner kroner er viktige penger for mediehus som opplever en krevende økonomi. Men, vi frykter at 300 millioner er alt for lite til å opprettholde det mediemangfoldet kulturministeren selv fremhever som viktig, skriver hun.
Frantzen skriver at de må sette seg mer inn i hva innretningen betyr, men at dette synes å være i tråd med de signalene de har gitt, et stykke på vei.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR), skriver i en kommentar til Journalisten at forslaget fra regjeringa ikke kommer for tidlig.
– I sum høres det litt knapt ut, når vi ser hva som skjer i en del mediehus og hvor hardt mange er rammet. Beløpet burde vært høyere, skriver han.
Jensen legger også til at NR vil se nærmere på ordningen.
Beregninger fra Medietilsynet viser at mediene ligger an til å tape inntekter på om lag 930 millioner kroner i perioden mars til mai i år, målt mot samme periode i 2019.
3. april hadde kulturminister Abid Raja et møte med presseorganisasjonene. Der lovet han ikke en egen krisepakke til mediene, men sa at regjeringa ville vente og se hvordan de generelle krisepakkene hjelper pressen.
Presseorganisasjonene var kritiske mente at de generelle ordningene ikke treffer mediehusene godt nok. De påpekte at mediene ikke ønsker å permittere journalister, men ha mulighet til å lage journalistikk på koronakrisa.
Raja sa dette til Journalisten:
– Jeg vil helst se at absolutt alle som skal være på jobb, er på jobb. Men så vet vi at alle ikke kan være på jobb, det vil også gjelde for en del mediebedrifter. Vi skal legge til rette for generelle ordninger som også treffer medievirksomheter, sa han og la til:
– Men jeg vet at ikke alle vil få den hjelpa de fortjener.
