Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, med nye tall om inntektsfall etter koronakrisen traff Norge.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, med nye tall om inntektsfall etter koronakrisen traff Norge.

Mediene taper nesten én milliard i inntekter

Lokalradio rammes hardest av koronakrisen.

Publisert Sist oppdatert

Lokalradioene rammes hardest av inntektsbortfall relatert til koronasituasjonen, viser tall fra Medietilsynet.

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet forsøkt å kartlegge hvordan koronakrisen påvirker økonomien til medieselskapene. I en pressemelding legger tilsynet fram sine funn så langt:

Medietilsynet anslår at medievirksomhetenes inntektssvikt totalt ser ut til å bli på cirka 930 millioner kroner i perioden mars-mai i år, målt mot samme periode i 2019.

– Det er klart at dette er dramatisk for mange medieaktører. Nå er det viktig å sikre at mediene klarer å opprettholde sine samfunnskritiske oppgaver under koronapandemien, og at de samtidig har et driftsgrunnlag videre framover, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

Svikten i inntekter tilsvarer 17,6 prosent av virksomhetenes totale driftsinntekter.

Avisene taper en halv milliard

Lokalradioene og de nasjonale kommersielle kringkasterne har størst prosentvis inntektsbortfall, mens avisene har det laveste fallet, skriver Medietilsynet.

– For avisene er brukerinntekter blitt en stadig viktigere inntektskilde, og ergo blir disse mediene noe mindre sårbare for annonsefall enn de virksomhetene som utelukkende lever av annonseinntekter. Situasjonen er særlig dramatisk for lokalradioene, som ligger an til å miste rundt en tredel av sine driftsinntekter i den perioden vi har anslag for, sier Velsand.

Avisene taper samlet sett den største summen med cirka 500 millioner kroner, men har lavest fall i prosent, med cirka 17 prosent. For nasjonale kringkastere er tapet på vel 18 prosent (cirka 360 millioner kroner), for lokalradioene cirka 33 prosent (knappe 14 millioner kroner) og fagtidsskriftene cirka 18 prosent (vel 50 millioner kroner).

Liten effekt

Medietilsynet har også beregnet hvordan regjeringens generelle kompensasjonsordning for næringslivet slår ut for medievirksomhetene.

Forutsetningen for å få slik kompensasjon er at virksomheten har hatt et inntektsfall på minst 20 prosent i mars og 30 prosent i april og mai i år.

Medietilsynet anslår at medievirksomhetene samlet kan få rundt ti millioner kroner for perioden mars-mai, men det er noe usikkerhet knyttet til tallene, da det ikke er endelig avklart om enkelte bransjespesifikke faste kostnader kan regnes som uunngåelige.

For avisene som kan motta kompensasjon, anslås det at kompensasjonen utgjør cirka åtte prosent av deres totale inntektsbortfall, skriver tilsynet.

– Selv om mange aviser har mistet store annonseinntekter, overstiger ikke virksomhetenes inntektsbortfall terskelverdiene i kompensasjonsordningen i de fleste tilfeller, sier Velsand.

For de lokalradioene som kan motta kompensasjon, anslås det at kompensasjonen utgjør cirka seks prosent av deres totale inntektsbortfall. Medietilsynet skriver videre at ingen fagtidsskrifter antas å kvalifisere til å få kompensasjon gjennom ordningen.

– Både avisene og kringkasterne har en kostnadsstruktur der «uunngåelige faste kostnader» utgjør en liten del av deres samlede kostnader. Kompensasjonen medievirksomhetene kan få gjennom denne ordningen utgjør derfor en lav andel av det samlede inntektsbortfallet, sier Velsand.

Medietilsynet har også beregnet samlet nettoeffekt for medievirksomhetene av inntektssvikt, kostnadstiltak og iverksatte offentlige tiltak for perioden mars-mai i år mot samme periode i fjor.

Netto tap for avisene er beregnet til cirka 430 millioner kroner (vel 14 prosent), knappe 180 millioner kroner for de nasjonale kringkasterne (vel 13 prosent), vel 40 millioner for fagpressen (knappe 16 prosent) og åtte millioner kroner (knappe 19 prosent) for lokalradioene.