Redaktør:
– Giske har et poeng

Torsdag kveld la Trond Giske ut et Facebook-innlegg som omtales som et oppgjør med pressen, etter at en rekke medier hadde omtalt et nytt varsel mot ham.

Giske reagerte på at varselet ble omtalt «umiddelbart» i mediene, før partiet hadde fått behandlet det:

«Pressen har klare regler for når en anmeldelse skal omtales med navn. Ingen slike regler gjelder ved 'varsel'», skriver Giske, og videre:

«Slik det er nå, vil enhver demokratisk prosess og enhver kandidat settes ut av spill av et varsel rett før et valg.»

– Ingen kategoriske regler

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas vil uttale seg mest mulig generelt, men påpeker overfor Journalisten at det ikke finnes kategoriske regler, verken presseetisk eller juridisk, for hvordan omtale av anmeldelser eller varsler håndteres.

– Det kommer helt an på forutsetningene i hver enkelt sak. Det kan godt være trygt innenfor både presseetikken og jussen å identifisere i omtale av både anmeldelser og varsler i denne type saker, mens det i andre tilfeller ikke vil være greit. Det vil alltid være en helhetsvurdering, og det finnes ikke noe skjematisk svar, sier Wessel-Aas.

Han peker på at Vær varsom-plakaten tegner opp et utgangspunkt der det kreves mer av argumentene for å publisere når beskyldninger ikke kan regnes som offentlig kjent allerede, eller eksempelvis har resultert i en siktelse.

I plakaten lyder det blant annet at identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

«Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke», står det videre.

– Det finnes flust av saker hvor media har videreformidlet innholdet i beskyldninger i en politianmeldelse, mot en navngitt person, og latt den som er anmeldt kommentere det. Balansert dekning av saker på dette stadiet er slett ikke uvanlig, sier Wessel-Aas.

Understreker grundig arbeid

Giske hevdet også i innlegget at Adresseavisen, som omtalte varselet først, hadde opplyst ham om at Vær varsom-plakatens krav om kontroll av opplysninger ikke gjelder hvis de mener kilden er troverdig.

Adressa-redaktør Kirsti Husby har overfor Medier24 understreket at de har jobbet grundig med både omtalen av beskyldninger fra Ap-politiker Sandra Skillingsås, og det nye varselet sendt til partikontoret.

I en tekstmelding til avisa skriver Husby at Adressa kjenner varslerens identitet og hvilke påstander varslet inneholder.

– Vi har gjort et grundig arbeid rundt varslet, har fått bekreftet at det er innlevert og har forsøkt å få Giskes kommentar. Han har imidlertid selv valgt å ikke kommentere, skriver Husby.

– Krevende farvann

En som åpent sier at vurderingen av omtale av varselet var vanskelig, er nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2.

Også TV 2 omtalte varselet i går, i en relativt kort sak med lenke til Adressa, men Solbrække forteller at det lå lang diskusjon bak publiseringen.

– Mitt standpunkt, som jeg også har snakket om tidligere, er at dette er krevende farvann. Det handler om at mediene potensielt setter personer det varsles mot, i et rettstomt rom. Det gjelder spesielt når vi ikke har mulighet til å faktasjekke det som står i varselet. Det er vanskelige vurderinger, sier Solbrække til Journalisten.

Hun forteller at når TV 2 til slutt valgte å omtale, handlet det om faktorer som at varselet ble kjent rett i etterkant av historien til Skillingsås, og at Arbeiderpartiet åpent bekreftet at varselet var mottatt.

– Videre gjør Giskes historikk og posisjon i Ap at jeg mener det er riktig at vi omtaler det, men at vi har med færrest mulig detaljer, sier Solbrække.

– Har et poeng

– Hva tenker du om Giskes utsagn om at det finnes klare regler for omtale av anmeldelser, men ikke for varsler?

– Jeg tenker at han har et poeng, selv om det er mange nyanser her. Når vi omtaler en toppolitiker i en posisjon som handler om tillit, er det også en litt annen vurdering enn en ordinær straffesak. Det er vanskelig å se for seg at en så offentlig og omfattende konflikt, i en organisasjon som Arbeiderpartiet, ikke skal omtales. Helheten i situasjonen gjør det krevende å ikke nevne varselet, sier Solbrække.

Hun legger til:

– Men da er det ekstra viktig at vi er nøye med å ta forbehold, og helt åpne om hva vi vet og ikke.

Debatt:

Giske-saken, og et forsøk på å avspore kildedebatten