Fotografen Kim Nygård (t.v.) har sammen med Adresseavisen-kollega Grete Holstad dokumentert vindkraftutbyggingen i Trøndelag de siste årene og dekket de ulike sidene av konflikten. Nå blir Nygårds fotografier samlet i en bildebok som skal gis ut av Adresseavisen.Foto: Kim Nygård
– I vindkraft-debatten får man et veldig polarisert bilde gjennom sosiale medier. Derfor brukte vi god tid på reportasjene
Kim Nygård gir ut fotobok om vindkraftutbyggingen i Trøndelag.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Sammen med journalist og kollega Grete Holstad har fotograf Kim Nygård dekket vindkraftutbyggingen i Trøndelag for Adresseavisen i flere år.
Nå samles fotografiene til Nygård i fotoboken «Vindkast». Utgiver er Adresseavisen og boken slippes 28. juli.
Utbyggingen av vindkraftverk har vært en omfattende satsing i Norge de siste ti årene. Bare i Trøndelag vil det i 2022 stå ferdig 15 kraftverk med til sammen 403 vindturbiner, og kraftledninger som trekkes gjennom fylket og dets store områder med delvis urørt natur.
– Det er den største industriutbyggingen i Trøndelag i nyere tid og har skapt enormt engasjement, sier Nygård.
Het konflikt
Fotografiene i boken er fra flere av de 15 kraftverkene i Trøndelag og tatt mellom 2018-2020. Mesteparten er tatt i 2020, da utbyggingen var det på det mest intense.
Holstad og Nygård har skrevet en rekke reportasjer om utbyggingen i Trøndelag. Under arbeidet var de opptatte av å dokumentere ulike aspekter ved vindkraftutbyggingen: Det industrielle, som byggeprosessen, turbinene og anleggene. Men også den urørte naturen som påvirkes, og menneskene som berøres.
Flere av fotografiene i boken er av vindkraftmotstandere.
– Målet med boken er å samle fotografier fra dekningen av vindkraftutbyggingen og gi et mer helhetlig inntrykk ved å vise de ulike sidene og aspektene ved den, sier Nygård.
Han beskriver en utfordrende konflikt med høy temperatur.
– Vi ønsket å formidle konflikten på en saklig måte som omfatter alle sidene, både politikerne, utbyggerne og motstanderne, sier Nygård.
Annonse
Øyen Frøya
I forordet til boken skriver Holstad: «Over hele landet har folk protestert mot vindkraftutbyggingen, men ingen har markert seg så sterkt som aksjonistene på Frøya.»
På Frøya har kampen mot vindkraft vært hard og tydelig. Den lille, flate øyen ligger ytterst langs kysten i Trøndelag og er hjemmet til omtrent 5000 mennesker.
Her var Holstad og Nygård gjentatte ganger for å dokumentere vindkraftutbyggingen og motstandsbevegelsen.
– Motstanderne på Frøya har vært veldig aktiv. Under folkeavstemningen var det flertall mot utbyggingen. Det har også vært en del leserinnlegg i avisene og mange har vært aktive på sosiale medier og deltatt i aksjonene, sier Nygård.
Frøya vindkraftverk ble ferdigstilt i fjor med 14 turbiner og skal gi nok strøm til 13.400 husholdninger i året, ifølge selskapet Trønder Energi. Men for den lokale befolkningen blir turbinene for synlige i det flate og tidligere urørte landskapet.
– De som har engasjert seg sterkest er ikke politikere, men heller den lokale fiskeren, kunstneren og bonden. Dette er mennesker som ikke nødvendigvis er vant til å uttrykke sitt engasjement skriftlig. Det var derfor viktig for oss å være tilstede og bruke tid på å forstå og formidle deres engasjement, forteller Nygård.
Portretterer motstanderne
Nygård mener det er avgjørende for slike reportasjer at journalistene møter folk fysisk, og at de ser kildene i øynene når disse forteller om sine erfaringer.
– Det siste året har mange sittet på hjemmekontor og intervjuet via telefon. Da er det vanskeligere å få frem de viktige nyansene. I vindkraftdebatten får man et veldig polarisert bilde gjennom sosiale medier. Derfor brukte vi god tid på reportasjene, sier han og tilføyer:
– Mange motstandere er portrettert i boken. Vi brukte mye tid hjemme hos dem og sammen med dem for å bli bedre kjent med motivasjonen deres.
Blant motstandere står sørsamiske reineiere sentralt fordi de har mistet sentrale beiteområder, forteller Nygård.
– Det størst vindkraftverket på Fosen med 80 turbiner, er lagt i det viktigste vinterbeitet for Sør-Fosen reinbeitedistrikt, sier han.
Annonse
Lite tekst
I løpet av de siste årene har Nygård tatt flere tusen bilder knyttet vindkraftutbyggingen på oppdrag for Adresseavisen.
Med hjelp av Thomas Borberg, Andrea Gjestvang, GT Nergaard, Marie Sjøvold og Ellen Lande Gossner har han valgt ut rundt 100 bilder som skal fortelle den helhetlige historien som skildres i boken.
Utenom forord, en side med bildetekst bakerst i boken og to dikt av Marte Huke, er det svært lite tekst. Slikt var det planlagt siden starten, forteller fotografen.
– Bildene kan stå på egne ben og gi inntrykk av historien som ligger bak. Selv om bildene er sentrale her, så ligger det mye arbeid bak historiene. Det er i høyeste grad et teamarbeid med Grete Holstad, sier Nygård.
Adresseavisen som forlag
Da Nygård begynte fotoprosjektet forstod han tidlig at han ønsket å gi ut fotografiene i bokform også.
Det fikk han muligheten til, med Adresseavisen som forlag.
– Boka er et produkt av fotojournalistikk vi har gjort på vindkraftutbygging i Adresseavisen over flere år. Derfor synes vi det var spennende å gi den ut selv, sier Kirsti Husby, sjefredaktør i Adresseavisen
– Vil det komme flere bøker fra Adresseavisen fremover?
– Foreløpig er dette mer en test enn en etablert, ny redaksjonell satsning. Men det kan godt tenkes at dette gir mersmak. Akkurat nå er vi bare veldig stolte av boka som er ferdig, og gleder oss til å se hvordan den blir mottatt, sier Husby.