DN-fotograf og klubbstyremedlem i DN, Aleksander Nordahl, her ute på jobb i bilen han jobber mye fra under koronasituasjonen.
DN-fotograf og klubbstyremedlem i DN, Aleksander Nordahl, her ute på jobb i bilen han jobber mye fra under koronasituasjonen.

Klubben har etterlyst egne smitteverntiltak for de utsatte fotografene, men DN mener det må vurderes fra sak til sak

Store forskjeller på fotoredaksjonenes koronatiltak.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har fått beskjed om at vi skal ta vare på oss selv, og får daglige instrukser og råd fra ledelsen i konsernet om dette med koronatiltak. Men det går ikke direkte på oss fotografer. Det finnes ingen egne regler for oss, men det er nå en gang sånn at man ikke kan ta bilder med webcamera.

Det sier fotograf og klubbstyremedlem Aleksander Nordahl i Dagens Næringsliv (DN) da Journalisten tar kontakt med ham for å høre hvordan det er å være på jobb som fotograf nå for tida.

Fotojournalister vi har snakket med har de siste ukene jobbet i et stort dilemma: mens alle blir bedt om å holde avstand og holde seg hjemme, opplever de at jobben deres kanskje er viktigere enn noen gang – å dokumentere samtida. De kan ikke holde seg unna folk om de skal få gjort jobben sin.

Men kan de ha med journalister eller kilder i bilen? Bør de bruke hansker eller munnbind? Hva med desinfisering av bilen, samt av fotoutstyr og mikrofoner? Bør de bruke ei lang stang når de intervjuer? Bør de unngå å gå inn til folk? Det er nye problemstillinger i fotografenes hverdag.

DN vil ikke ha egne regler for fotografer

Etter over én måned med koronatiltak i Norge, har de daglige rådene DN-ledelsen til nå ikke vært rettet mot utegående reportere eller fotografer. Anbefalinga her er å følge de generelle rådene fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Hvis en følger FHIs råd bør en være godt dekka, hva det innebærer bør vurderes på stedet. Det er vanskelig å stå og fortelle hva man skal gjøre i enhver situasjon, sier DNs fotosjef Jan Johannessen til Journalisten.

– Vi er selvsagt opptatt av at folk ikke skal bli smitta. I det øyeblikket man havner i en situasjon som kan medføre risiko, må man diskutere risikoen. Det grunnleggende er likevel veldig enkelt: følg FHIs smittevernsråd, legger han til.

Norsk Journalistlag (NJ)-klubben i DN har etterlyst mer konkrete retningslinjer for dem som jobber ute i felt.

Ingeborg Volan sier DN følger FHIs generelle råd, fordi hver enkelt sak er unik.
Ingeborg Volan sier DN følger FHIs generelle råd, fordi hver enkelt sak er unik.

DNs redaktør for publisering og visuell journalistikk, Ingeborg Volan sier ledelsen har diskutert problemstillinga, men kommet fram til at det fortsatt skal være FHIs generelle råd som gjelder, uten tilleggsråd til redaksjonen.

– Vi har gitt generelle råd, og det er vanskelig å gi veldig spesifikke råd fordi hver jobb er unik. Vi har vurdert det dit hen at man må gjøre det som er hensiktsmessig i hver enkelt sak. Utover det må man være så forsiktig man kan, og også av hensyn til kildene.

– Bør si ifra

Fotograf Nordahl mener det er ikke så uvanlig at utegående journalister og fotografer opplever liknende.

– Vi er etter hvert en ganske liten yrkesgruppe. Mange av sjefene er ikke ute og jobber. Det er ganske langt fra pulten til felten, sier han.

På et generelt grunnlag mener han det er utrolig viktig at fotografer og utegående journalister sier ifra til ledelsen om det er tiltak eller råd de savner– og at ledelsen respekterer de ønsker og hensyn som ansatte har.

– Mange kan ha familiesituasjoner som gjør at de må være ekstra forsiktige, for eksempel kan de ha en syk mor eller far. Sjefer som sitter på kontor til vanlig, må respektere at grensa hos noen kan være høyere, sier han.

Nordahl har tidligere dekket en rekke kriser og konflikter, og jobber til daglig både med fortløpende nyheter, lengre reportasjer og egne prosjekter. For egen del er han vant til å tenke sikkerhet på jobb, tar egne forholdsregler, og er glad for å ha den erfaringa med seg.

For samtidig som han mener det er viktig at sikkerheten prioriteres også fra ledelsens side, er Nordahl klar på at jobben de nå gjør ute i felt er svært viktig.

– Dette er jobben vår, å skildre hverdagen og samfunnet der ute, og nå har verdensnyhetene banka på døra her i Norge. Det er kanskje gammeldags å si at det er en plikt, men om du har signa opp som fotojournalist, så må du ut der og gjøre jobben din.

Det er ekstremt viktig for ettertida at vi har dokumentasjon på det vi står i nå.

Fotograf Mariann Dybdahl i Adresseavisen

– Aldri vært viktigere

Dette trekker også Adresseavisen-fotograf Mariann Dybdahl fram, da vi ringer til Trondheim.

– Jobben vår har kanskje aldri vært viktigere enn akkurat nå, i hvert fall ikke på de tolv årene jeg har jobba som fotograf. Det er ekstremt viktig for ettertida at vi har dokumentasjon på det vi står i nå. Man får litt ærefrykt også, og tenker hele tida på om man kan gjøre noe mer, eller noe bedre, sier Dybdahl.

Mariann Dybdahl i Adresseavisen på reportasjetur i Røros, én av kommunene som fortsatt står uten én eneste koronasmittet. – Jeg kjente litt ekstra på det da, som fotograf, sier hun.
Mariann Dybdahl i Adresseavisen på reportasjetur i Røros, én av kommunene som fortsatt står uten én eneste koronasmittet. – Jeg kjente litt ekstra på det da, som fotograf, sier hun.

Fra avisledelsen har fotografene fått beskjed om å ikke kjøre i samme bil, og å ta mest mulig bilder ute eller i store lokaler. Desinfisering har de ikke hatt så mye på agendaen, men de har hvert sitt utstyr, og er bevisste på å forhindre smitte.

– Det er kanskje ikke så mye for egen helse, men det med å bringe smitte videre. Det er som min kollega Kim sa: på starten av dagen kan vi møte en rusmisbruker, og mot slutten en masse helsetopper. Vi er i kontakt med så mange samfunnslag, men det ligger i ryggmargen at vi skal gjøre jobben vår.

– Opptatt av frivillighet

I VG har de felles retningslinjer for fotografer og utegående reportere, ifølge VGs avdelingsleder for foto- og bildedesk, Annemor Larsen. Her må de blant annet ikke være inne hos noen i mer enn 15 minutter, i utgangspunktet ikke kjøre i samme bil, og de har fått et spesialmiddel til desinfeksjon av kamerautstyret.

– Det har jo blitt veldig mange bilder av folk i vinduet, i døra, på verandaen og sånn – det har nesten blitt en egen sjanger nå, sier Larsen til Journalisten fra sitt hjemmekontor.

Jeg pleier å tenke at fotografer er en egen mennesketype. Mange har gått inn i yrket fordi de er ekstra glad i å være ute blant folk. Mange er vant til å reise til kriseområder og har en psyke som passer til krise.

Fotosjef Annemor Larsen i VG

Derfra leder hun Norges største fotoavdeling, som alle jobber i hvert sitt hjem når de ikke er ute. Ingen av fotografene får lov til å komme inn i VG-redaksjonen, kun bildesjefene som er en del av breaking-avdelinga. På VGs intranett kommer daglige oppdaterte råd, og i tillegg sender Larsen ut påminnelser om håndvask og andre smitteverntiltak.

Fotosjef i VG, Annemor Larsen, fotografert i VG-huset før koronakrisa inntraff. Nå er hun og resten av redaksjonen på hjemmekontor.
Fotosjef i VG, Annemor Larsen, fotografert i VG-huset før koronakrisa inntraff. Nå er hun og resten av redaksjonen på hjemmekontor.

Både VG, Aftenposten og eierne Schibsted har egne beredskapsgrupper, som samarbeider og tar stilling til smittevern og sikkerhet. Hver gang det blir aktuelt å koble en fotograf og en journalist sammen, tas dette opp i beredskapsgruppa, og med dem det gjelder, opplyser Larsen.

– Vi er veldig opptatt av frivillighet, også om du blir sendt på en jobb der du må i karantene etterpå. Da skal det være noe fotografen er helt klar over, og er med på, sier Larsen.

– Har et ansvar

Larsen skryter av staben, og sier hun aldri har sett så mye god idéskaping og research som i den siste tida.

– Jeg pleier å tenke at fotografer er en egen mennesketype. Mange har gått inn i yrket fordi de er ekstra glad i å være ute blant folk. Mange er vant til å reise til kriseområder og har en psyke som passer til krise. Jeg tror nok fotografene føler selv at de gjør noe viktig ved å dokumentere dette. Dette er fotografenes tid.

Aftenposten har liknende retningslinjer for fotografene som VG, opplyser leder for visuell avdeling Eirik Wallem Fossan til Journalisten. I tillegg snakker redaksjonen om smittevern på morgenmøtene, når det er aktuelt.

Eirik Wallem Fossan, leder for visuell avdeling i Aftenposten
Eirik Wallem Fossan, leder for visuell avdeling i Aftenposten

– Vi må huske på at vi kan være smittebærere selv, og der har vi et ansvar, sier Fossan.

– Hva er grunnen til at dere har egne retningslinjer, utover FHIs?

– Vi ønsker å holde oss friske og må ta vare på våre medarbeidere. I tillegg har vi høy gjennomsnittsalder i vår fotostab. Vi vil jo være seriøse og profesjonelle i alt vi gjør, og da er det fint å ha noen retningslinjer å forholde seg til.