NRK har hentet hjem sine faste USA-korrespondenter, men har fremdeles nesten daglig direkterapportering fra gatenivå i New York eller Washington, D.C. i kveldssendingene.
Journalisten som i tre uker har tatt plass foran linsa heter Lars Os, og er til vanlig å finne bak kamera, som fotograf for NRKs korrespondenter.
Da Anders Magnus og Veronica Westhrin forlot USA, valgte frilanseren med fast NRK-avtale å bli værende i Washington, der han har bodd i tre år nå.
– Ikke tenkt på
I mer enn tre uker har Os nesten daglig stått foran kamera. Der hadde han aldri stått før, forteller han til Journalisten.
– Jeg hadde alltid hatt en tanke om at jeg gjør meg best bak kamera, men det fungerer tydeligvis foran også, sier Os, som forteller at han har et avslappet forhold til det hele.
– I påska lurte en kompis på hva jeg tenkte om at en halv million eller mer ser på meg på direkten. Men det hadde jeg egentlig ikke tenkt på før han spurte. Utrolig nok føles det veldig naturlig, sier Os.
Smånervøs debut
– Trives du der, foran kamera?
– Jeg synes jo det går greit. For meg handler det om å fortelle det jeg ser, formidle det jeg selv opplever. Jeg kommer nok ikke til å bli den som går mest inn i analyser, jeg føler ikke at det er min rolle. Men jeg får gode tips av Anders Magnus, og snakker omtrent daglig med TV 2s Fredrik Græsvik her i Washington. Det er fint å sparre med skikkelig erfarne folk, forteller Os.
Den første live-deltakelsen foran kamera ble likevel noe preget av nervøsitet. Det følte Os iallfall selv:
– Da sto jeg utenfor et sykehus i Queens i New York, og skulle fortelle om utfordringene for legene og sykepleierne på innsiden. Jeg måtte gjøre innslaget med mobilen, uten stativ, og tror nok jeg skalv litt. Så snublet jeg i et eller annet ord, og syntes selv det var helt jævlig. Men det var visst bare meg selv som merket det. Etter det har det gått ganske greit, sier videjournalisten.
Som har benyttet anledningen til å lage litt andre innslag enn den typiske korrespondent-«liven». Etter en nylig reportasjereise til New Orleans klippet han sammen en sekvens fra hele reisen.
– Ideen er å prøve å lage veldig visuell journalistikk, og det har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på. Den måten å formidle nyheter kommer jeg til å fortsette med, sier Os.
Forventer smitte
Os skildrer et USA i fullstendig lockdown. Da han i helga kom tilbake fra New Orleans, var han eneste passasjer ombord på flyet til Washington.
Han tar de vanlige forholdsreglene med håndhygiene og så videre, men er ikke bekymret for eventuelt å bli smittet.
– Det kan kanskje høres ut som hybris, men jeg har ingen andre enn meg selv å tenke på her. Jeg forventer at jeg kanskje blir smittet på et tidspunkt, men jeg er også veldig sikker på at hvis jeg blir syk, er sjansen for å smitte andre minimal.
Os er bevisst på at han rapporterer om historiske hendelser:
– Det som skjer i Norge, oppleves sterkt for mange. Men her blir det minst tidoblet på grunn av de enorme forskjellene. De fattige, som kanskje ikke har et hjem engang, hva betyr en «stay at home»-ordre for dem? Denne situasjonen kommer til å bli snakket om i mange tiår framover, og er viktig å fortelle om og være nært på mens det skjer, sier Os.
Han har tidligere fortalt til Journalisten at han måtte reise direkte fra et orkanrammet Puerto Rico for å dekke en enorm skytetragedie i Las Vegas.
– Disse dagene gir en helt annen opplevelse, men det er likevel litt av det samme. Man vet at rundt seg dør det folk som fluer, for å bruke et ufint ord. Man ser det ikke, men man føler det. Folk holder avstand, gatene er tomme. Det er ingen tvil om at det er noe som ikke stemmer.
Tilbakemeldinger om dialekt
Én av måtene Os selv merker at han er mer synlig enn tidligere, er at han har begynt å få tilbakemeldinger fra NRK-seere.
Ett tema går igjen, ifølge videojournalisten fra Os i Østerdalen:
– De beste tilbakemeldingene jeg får, er at folk fra hele landet synes jeg har så fin dialekt. Jeg synes det er veldig viktig å prøve å holde på dialekten, så de tilbakemeldingene setter jeg pris på, sier han, før han legger til:
– Men det merkes at folk følger nøye med. Jeg har sett Facebook-diskusjoner om at jeg «knoter fælt». Da gikk kritikken på at jeg hadde sagt «ikke» i stedet for «itte». Men det er artig å se at folk lar seg engasjere såpass i diskusjon om dialekt, sier Os.
