Hvis Line Pevik ikke ser for seg en tittel i hodet nesten umiddelbart, blir saken som regel ikke laget

I spalta Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Line Pevik er skrivende leder for Trd.by i Adresseavisen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Lærte meg å like kaffe ved kaffemaskina i Adressabygget, noe som er ganske utrolig siden den er udiskutabel vond.

– Hva har du på nattbordet?

– Den siste Kepler-boka. Ikke at jeg tør å lese den på kveldstid.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Hodet tenker egentlig jobb fra det sekundet jeg våkner. Det første jeg sjekker er hvordan gårsdagen gikk for vår egen del, og videre scrolles det hos Adresseavisen, NRK og VG. Og selvfølgelig Snapchat og en svipp innom Instagram.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– At vi kan starte opp vaksinering, kan klemme så mye vi gidder, og at livet blir en heidundranes fest.

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Dra på byen! Vel, snakk med folk i alle fall. Vær oppmerksom på hva folk rundt deg snakker om, og prøv å heve blikket fra mobilen når du er ute og går. Det er alltids et eller annet som skjer rett under nesetippen din.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Jeg skrev sak, både da huset til Morten Hegseth her i Trondheim ble lagt ut for salg, og da det omsider ble solgt mange måneder senere. Ikke dødsens viktig, men leservinnere begge to.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– En slags «carpool karaoke» med Trump.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Kanskje idéutvikling, og det å identifisere hva som er en god sak eller ei. Når noen «pitcher» eller selger inn en sak for meg, må jeg se for meg en slags tittel i hodet – nærmest umiddelbart. Hvis ikke, blir saken som regel ikke laget.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste tror jeg var da jeg og kollega Petter Rasmus ledet Ut-Awards på Byscenen i Trondheim, en kåring for trøndersk kultur- og uteliv.

– Vi gjør mye rart vi, men det var gøy da jeg i sommer måtte frakte en gigantisk enhjørning-flytemadrass (4 x 3 x 1,5 meter) på scooter - heldigvis innpakket. Det var ikke trafikksikkert. Kollega Synne fikk æren av å blåse opp dyret, midt i redaksjonslokalet.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Her vil jeg trekke fram andre flinke kolleger i Adresseavisen. Toini Thanem og Elise Rønningen avslørte en mann i 20-årene i New York som har sendt nakenbilder, trusler og overgrepsmateriale av barn til flere titalls trønderske kvinner i flere år. Utrolig flott presentert, som alltid, av Therese Alice Sanne og Jonas Nilsson.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Samme svar på begge: Hvordan vi kan nå ut til de unge leserne med godt nyhetsinnhold, treffsikkert og effektivt. Vi jobber med dette hver eneste dag, men har ingen klar fasit.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Jeg har tro på å ufarliggjøre oss selv og ikke skape et stort skille mellom oss og leseren. I møte med unge kilder hver eneste dag, er det mange som opplever oss som noe fjernt, litt skumle, og at vi holder på med noe som ikke angår dem. Det er bra med mer åpenhet om hvem vi er og hvordan vi jobber.

– Hvilken radiosending/podkast gjorde sist inntrykk på deg?

– Det må være en episode av Reply All: #168 Happiness Calculator vs. Alex Goldman. En forsker har bygd et verktøy som skal måle hele verdens samlede lykke og sorg. Verdens aller tristeste dag – siden målingen startet i 2008 – er slått flere ganger i 2020. Første gang var 12. mars, andre gang da George Floyd ble drept – og fem dager senere ble vi enda tristere – trolig fordi «alle» nå hadde hørt om det som skjedde.

– Når logger du av for kvelden?

– Prøver å få det til rundt 23-tiden, med veldig varierende hell.

LES OGSÅ:

Slik har de jobba: Tok opp jakten på en stalker og ville gi leseren opplevelsen av selv bli forfulgt