MORGENRUTINEN:

Maria Can er kommentator i Adresseavisen i et vikariat ut 2022. Hun har tidligere vært spaltist i Nidaros.

Maria Can tror lang erfaring utenfor journalistikken kan ha gjort henne god til å tenke utenfor boksen

Starter dagen som en hvilken som helst gubbe.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Maria Can er kommentator i Adresseavisen i et vikariat ut 2022. Hun har tidligere vært spaltist i Nidaros.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe!

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå, bare min dårlige samvittighet. Neida, «Mannen i Skogen: en biografi över Vilhelm Moberg» den ligger der, men jeg har ikke lest i den på mange uker. Jeg liker å være ærlig.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Står opp 06.30 og starter dagen med Nyhetsmorgen på NRK P2, som en hvilken som helst gubbe. Pendler med buss i 30-40 minutter og da rekker jeg innom NRK, Klassekampen, DN og Adressa. Er det kø inn til byen får jeg med meg de svenske avisene Aftonbladet og Dagens Nyheter også.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Fred i Ukraina og klimakatastrofen avverget».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Å være aktiv og nysgjerrig på andre mennesker utafor sin egen boble av likesinnede.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Jeg har aldri jobbet som nyhetsjournalist, men jeg har skrevet en del tynne greier, jeg har jo det.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Jayne County, et punkikon fra den tidlige punkrockscenen i New York på 70-tallet. Hun er ikke bare en kul rocker, hun er også transkvinne, som har vokst opp i de amerikanske sørstatene på 50-tallet. Hun kan sikkert by på mange spennende historier, og gode refleksjoner!

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Nå har jeg har vært journalist i hva som føles som fem minutter, men kanskje min lange arbeidserfaring fra flere andre felt enn journalistikken? Kanskje det kan bidra til å gjøre meg god på å tenke «på utsiden av boksen» og finne temaer folk synes er spennende?

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– En av mine kommentarer ble plukket opp og brukt i undervisningen av en 10.klasse her i Trondheim! Det var utrolig gøy.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Club4-saken av bla Vanja S. Holst og Karina Lein, det var et imponerende (og viktig) stykke gravejournalistikk fra en liten redaksjon (Gatemagasinet Sorgenfri, red. anm.). Gravejournalistikk er det beste som finnes.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det er nok det samme som for absolutt alle andre bransjer: Å øke inntjening og kutte kostnader, uten at det går ut over kvaliteten på produktet vi skal tilby. Adressa er en tradisjonsrik og tung kulturbærer i Trondheim og Trøndelag med et bredt oppdrag, vi må appellere til nye lesere, men samtidig være gjenkjennelig. Det kan jo by på en del utfordringer.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Det er et vanskelig spørsmål. Kanskje la være med å lage mange saker som bare er ment til å høste klikk. Oppdra lesere bedre i hva som menes med «redaksjonelle medier» og hvorfor de er mer troverdige.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Bildet av en mor som sørger ved sin sønns kiste i Lviv, Ukraina, av Dagens Nyheters fotograf Anders Hansson.

– Når logger du av for kvelden?

– Det varierer, men sjeldent før klokka 23.

Powered by Labrador CMS