Barn går ved de nye betongmurene inne i flyktningleiren Ritsona i Hellas i juni 2021.
Barn går ved de nye betongmurene inne i flyktningleiren Ritsona i Hellas i juni 2021.

Greske myndigheter bygger nå høye betongmurer rundt flyktningleirene:
– De færreste journalister kommer inn

Begynner å likne et høysikkerhetsfengsel, sier frivillig.

Publisert Sist oppdatert

De greske myndighetene har som mål å bygge tremeter-høye betongmurer rundt de 39 flyktningleirene som befinner seg på de greske øyene og fastlandet, og de er allerede godt i gang.

Murene vil gjøre det enda vanskeligere for norske og internasjonale journalister å dekke flyktningsituasjonen og levevilkårene inne i leirene.

For å få tilgang til leirene, må mediene søke tillatelse gjennom de greske myndighetene.

– De færreste journalister kommer inn, sier Tommy Olsen til Journalisten.

Rapporterer fra Egeerhavet

Olsen dedikerer livet sitt til å hjelpe flyktninger i Egeerhavet ved Hellas. Tromsøværingen jobbet som frivillig på den greske øya Lesbos da flyktningkrisen i Middelhavet var på sitt verste i 2015/2016.

Han la merke til at det var vanskelig å få tilstrekkelig og oppdatert informasjon om flyktningsituasjonen i området rundt Egeerhavet.

Dermed grunnla han den frivillige organisasjonen Aegean Boat Report. Her publiserer han detaljert informasjon om flyktningbåtenes ankomst i Egeerhavet.

Frem til pandemien dro Olsen fortsatt fem-seks ganger i året til Egeerhavet for å bistå flyktninger, og har gjennom årene utviklet et bredt nettverk på stedet.

– Jeg assisterer ofte journalister når de skal skrive om spesielt pushbacks. Både med video og bilder, men også med å komme i kontakt med personer som har vært direkte involvert, sier han.

Han mener de greske myndighetene gjør det stadig vanskeligere for mediene å komme inn i leirene.

– Det har vært mye negativ oppmerksomhet rundt leirene, med god grunn. Det er dårlig PR for myndighetene at levestandarden er så elendig, spesielt siden det er EU som finansierer disse leirene, sier han.

Tommy Olsen jobber som frivillig. Her hjelper han flyktninger som ankommer Europa via Egeerhavet i 2016.
Tommy Olsen jobber som frivillig. Her hjelper han flyktninger som ankommer Europa via Egeerhavet i 2016.

Dronepatruljer og røntgenmaskiner

Ifølge Al Jazeera har Ministry of Migration i Hellas uttalt at det ikke bare er betongmurer som skal innføres for å øke sikkerheten rundt leirene.

De greske myndighetene planlegger også å integrere droner som patruljerer himmelen, magnetiske porter med integrerte termografiske kameraer, røntgenmaskiner og sikkerhetskameraer ved inngangs- og utgangspunktene.

Det er også forslag om å stenge portene klokka 21 for å forhindre at flyktningene reiser ut.

– Det begynner å likne et høysikkerhetsfengsel. Nå får ikke flyktningene lov til å dele filmer eller bilder på sosiale medier eller med journalister. Det samme gjelder ansatte og frivillige arbeidere som jobber i leirene. De har signert en kontrakt som bekrefter dette, sier han.

Olsen forklarer at den enkleste veien inn i flyktningleirene er med hjelp av frivilligorganisasjoner eller flyktningene selv. I den gamle Moria-leiren på Lesbos var det mulig å finne veien inn uten tillatelse, for eksempel gjennom skjulte åpninger i metallgjerdene rundt leirene. Men dette er ikke mulig i den nye leiren på Lesbos, der er det ingen hull.

– Betongmurene er der for å skille verden der ute fra verden der inne. Ingen innsyn, flyktningene skal gjemmes vekk fra folk på utsiden, sier han.

Moria-leiren

En av flyktningleirene som har fått mest medieoppmerksomhet de siste årene, er den tidligere Moria-leiren på øya Lesbos. Da leiren brant i september 2020 var det flere norske og utenlandske journalister som dekket hendelsen.

– Når vi snakker om flyktningkrise og Hellas, forbinder folk flest krisen med Moria-leiren. Det har vært den største leiren i Europa, og levekårene har vært elendige der, sier Olsen.

Moria-leiren var i utgangspunktet ment for 3000 mennesker, men etter brannen var over 13.000 flyktninger uten tak over hodet.

Her levde flyktningene i et tett område i telt og pappbebyggelser, omringet av gjørme og kloakk, og uten strøm eller rennende vann, beskriver Olsen.

Han mener det var strategisk av de greske myndighetene å la journalistene besøke og dekke nettopp Moria. Dette for å sette press på EU og få økte midler for å håndtere flyktningsituasjonen i landet. Det er grunnen til at de fleste historiene fra flyktninger kommer derfra.

– Den gamle Moria-leiren var ment som en midlertidig løsning, og sikkerheten var lavere her. Det var enklere å få tilgang. Det var mange hull i gjerdet og myndighetene skapte sjeldent problemer for journalistene som kom seg inn, sier Olsen.

Hellas har et annet syn på pressefrihet enn hva vi har i Norge, forklarer Olsen. Mange greske medier får penger av myndighetene for å dekke flyktningkrisen uten å belyse de negative aspektene. Han tilføyer at myndighetene har stor innflytelse på den internasjonale mediebransjen også, og på hvordan krisen dekkes.

– Det er et organisert presse-show. Journalistene er svært begrenset inn i leirene. De kan verken gå fritt eller interagere med hvem de vil, sier Olsen.

Flere komplikasjoner

NRK har ikke sendt noen journalister til greske flyktningleire etter at Moria-leiren brant ned i fjor høst.

– Sist gang vi var i Moria var under brannen. Da fikk vi forholdsvis god tilgang, mye på grunn av den kaotiske tilstanden. Men også da sperret politiet av flere områder, sier Sigurd Falkenberg Mikkelsen, utenrikssjef i NRK.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK
Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK

Utenriksredaksjonen i NRK gjorde et forsøk på å følge kvoteflyktninger som skulle til Norge fra Hellas, men det oppsto komplikasjoner knyttet til pandemien som førte til at prosjektet ikke gikk videre.

NRK var derimot i Bihac i Bosnia tidligere i år for å dokumentere flyktningsituasjonen der.

Mikkelsen bekrefter at det kreves tillatelse og politieskorte for å få tilgang på leirene i Hellas.

– Vi vil oppfordre myndighetene til å gi journalister så fri tilgang som praktisk mulig til flyktningleirene, sier han.

Heller ikke VG har vært inne i greske flyktningleire siden pandemien inntraff, forteller utenriksjournalist Nilas Johnsen. Han dekket flyktningkrisen tett mellom 2015 og 2017, og reiste til flere leire på de greske øyene i den perioden.

– Min erfaring er at det var lettere å få tillatelse til øyene der greske myndigheter hadde interesse av å vise frem at forholdene var dårlige. Men selv om forholdene på fastlandet var vel så dårlige var det allerede den gang vanskelig å få tillatelse, sier Johnsen og fortsetter:

– Det er generelt vanskelig å få tilgang til de leirene som styres av myndighetene. Det er lettere å komme inn med Flyktningshjelpen eller andre organisasjoner, med hjelp fra flyktninger eller oppsøke områdene på utsiden av leirene.

Pandemien som unnskyldning

Pavlos Kapantaïs er en gresk utenrikskorrespondent og er «fikser» for en rekke internasjonale medier, blant annet TV 2. En fikser er en lokal person som bistår og tilrettelegger arbeidet til korrespondenter på oppdrag i utlandet.

Kapantaïs skriver nesten ekslusivt om flyktningkrisen i Europa, og bekrefter det Olsen sier om Moria-leiren.

– Moria var blitt et symbol på alt som gikk galt med flyktningkrisen. Det er ikke ukjent at myndighetenes mål var å skape et politisk problem for EU slik at de kunne få mer penger, sier han.

Videre forteller han at det har vært enda mer krevende å rapportere fra Hellas under koronapandemien.

– Myndighetene bruker pandemien som en unnskyldning for å øke sikkerheten i leirene, samtidig som at det blir vanskeligere for journalister å få tillatelse, sier han.

– Hvordan får man tillatelse til å besøke en flyktningleir i Hellas?

– Den enkleste måten er å finne løsninger uten å få tillatelse. Søker man hos myndighetene vil de bestemme hvilken leir du kan besøke. Det er en måte å kontrollere informasjonen som kommer ut. Myndighetene i Hellas er smarte når det gjelder å håndtere pressen, sier han.

Powered by Labrador CMS