Et utvalg eksempler på overskrifter fra negativt vinklede saker om krig,
konflikt, helse, fattigdom og sult i land i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia, Sørøst-Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.
Et utvalg eksempler på overskrifter fra negativt vinklede saker om krig, konflikt, helse, fattigdom og sult i land i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia, Sørøst-Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

Tre av fire saker om verdens utvikling er negative: – Gir en skjev virkelighet

Overrasket over funnene.

Published   Updated

På oppdrag fra Norad har Retriever gjennomført undersøkelsen «Hvilket bilde tegner mediene av utviklingen i verden?», der de har analysert riks- og regionmediers omtale av utviklingsspørsmål over fem år – fra 2014 til 2018.

Målet har vært å kartlegge hvordan mediene dekker ulike utviklingstrekk i utvalgte deler av verden.

– Vi var overrasket over at det var så forsvinnende lite dekning av tema der utviklinga i verden faktisk har sett fremskritt, sier analysesjef i Retriever Guro Lindebjerg.

Første kartlegging

Analysen tok for seg mengden saker, og kategoriserte også oppslag etter positive og negative vinklinger om utvikling i land i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia, Sørøst-Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

Etter det Norad og Retriever kjenner til, er det første gang det er laget en slik dokumentasjon av skjevheten knyttet til dekningen av verdens utvikling.

Av over 3.000 utviklingssaker på fem år handlet kun 21 om vaksinering, og de fleste av disse om ebola. Her er helsearbeidere i Kongo i desember 2018. Foto: Goran Tomasevic / Reuters / NTB Scanpix
Av over 3.000 utviklingssaker på fem år handlet kun 21 om vaksinering, og de fleste av disse om ebola. Her er helsearbeidere i Kongo i desember 2018. Foto: Goran Tomasevic / Reuters / NTB Scanpix

Retrievers analyse viser svært lav mediedekning knyttet til temaer som krig, fred, vaksinering og levealder.

Av oppslag fra utviklingsland, utgjorde saker om krig, konflikt og fredsarbeid i utvalgte regioner 2 prosent av innholdet i media, mens helse, fattigdom og sult i utvalgte regioner utgjorde 0,5 prosent av innholdet i media.

I Retriever var de ikke overrasket over mengden saker, forteller Lindebjerg.

– I utgangspunktet ble vi ikke overrasket over de store trekkene her. Vi jobber jo mye med hvilke saker og hvilke tema som når mediene, og med vår erfaring vet vi at tema som er langt unna geografisk, ikke dekkes like bredt.

Det de var mer spent på før de startet analysearbeidet var fordelinga mellom positive og negative saker, forteller hun. Her var de heller ikke overrasket over at majoriteten handler om negative utviklingstrekk når det kommer til disse områdene, fordi det er mange grunner til at mediene dekker nettopp krig, konflikt og andre negative situasjoner i verden.

Ei internt fordreven kvinne i et tørkeområde i Dollow, Somalia, april, 2017. Foto: Zohra Bensemra / Reuters / NTB scanpix
Ei internt fordreven kvinne i et tørkeområde i Dollow, Somalia, april, 2017. Foto: Zohra Bensemra / Reuters / NTB scanpix

To oppslag om levealder på fem år

Derimot var de overrasket over enkelttema om positive utviklingstrekk fikk så lite oppmerksomhet. For eksempel viser tall fra Norad at 80 prosent av ettåringer verden over i dag får vaksiner, men bare en liten promille av oppslagene handlet om vaksiner – 21 av 3.000 oppslag på fem år.

– Majoriteten av disse var i tillegg knyttet til ebola, sier Lindebjerg, og forteller at det samme gjelder for levealder.

FAKTA: «Hvilket bilde tegner mediene av utviklingen i verden?»

  • Todelt analyse av norske mediers dekning av utviklingstrekk i verden, gjennomført av Retriever for Norad.
  • Del 1 er en omfattende dataanalyse der de har de brukt maskinlærte språkmodeller, som forstår tekstlig innhold på en måte som setter ordene i en kontekst, og dermed kan kategorisere saker etter tema uten å søke på enkeltord.
  • I del 2 har analytikere nærlest de nesten 3.000 artiklene fra del 1, og kategorisert dem etter hvorvidt de formidler kunnskap om negative eller positive utviklingstrekk.

– Det er en kjent sak at levealderen i verden øker, og det ser man gjerne på som et symptom på at det går bedre. Likevel var det totalt to oppslag som handlet om dette, i løpet av de fem årene.

Mens tre av fire saker om utvikling er negativt vinklet, formidler bare 14 prosent av sakene kunnskap om positive utviklingstrekk. I sin presentasjon trekker Retriever fram blant annet Aftenposten-saken «Flere får kjøleskap, skolegang og en hverdag uten krig».

Kategoriseringa etter positive og negative vinklinger viser videre at:

  • Tre av fire oppslag som skildrer krig, konflikt og fredsarbeid formidler historier om negative utviklings-trekk
  • Nesten ni av ti oppslag i norske riks-og regionmedier forteller om negativ utvikling knyttet til verdens fattigdom og sult
  • Nesten to av tre oppslag knyttet til helse formidler historier om negative utviklings-trekk
  • Rundt en tredjedel av de positive oppslagene skildrer faktiske fredsavtaler og våpenhviler, som avtalen mellom Sør- og Nord-Korea, Farc-avtalen i Colombia og fredssamtaler i Syria-krigen, ifølge Retrievers analyse.
  • Andelene er relativt stabile gjennom de siste fem årene.

Flertallet nordmenn tar feil

Bakgrunnen for analysen var en responsundersøkelse fra Norad, som viste at flertallet av nordmenn tar feil om det meste når det gjelder utviklingen i verden, at den går i feil retning. Denne gjorde at Norad ønsket ei kartlegging av medienes dekning av utviklingstrekk.

Analysesjef i Retriver Guro Lindebjerg mener analysen deres peker på noen av grunnene til at nordmenn har et feil bilde.

– For å øke kjennskap til og kunnskap om et tema må man jo nå ut til publikum med det. Det gjelder kanskje spesielt tema som ikke ligger i publikum selv å oppsøke, understreker hun.

– Selv om mange ting spiller inn når folk tror det går verre enn det egentlig gjør, er det kanskje ikke rart at folk har denne oppfatninga når man blir bombardert med negativt vinklede nyheter.

Analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever
Analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever
Direktør i Norad, Jon Lomøy. Foto: Sandra Aslaksen / Norad
Direktør i Norad, Jon Lomøy. Foto: Sandra Aslaksen / Norad

– Skjev og negativ virkelighet

Norad-direktør Jon Lomøy skriver i en e-post til Journalisten at han har forståelse for at mediene styres av dramatikk og konflikt, men at media bør dekke områder i sårbare situasjoner også med en annen linse.

– Journalistikken bør ha et mål om bidra til opplysning og et kunnskapsbasert verdensbilde. Verden går fremover og vi gjør fremskritt - flere barn går på skole og lærer, fire av fem barn under fem år får vaksiner.

Lomøy mener også bistandsbransjen må ta et stort ansvar for det negative bildet mediene tegner.

– Ofte er aktører fra vår side talspersoner som slår alarm om at det nå er verre enn noen gang, for å mobilisere støtte til for eksempel humanitære kriser. Summen av medier som velger drama framfor positive saker og organisasjoner som spiller på dette, gir en skjev og negativ virkelighet.

Han mener ikke problemet er for mange saker med organisasjonene, men at det blir for få andre saker fra disse landene, slik at det ofte bare er elendighetsbildet som står igjen.

– Jevnlig varselrop om krise og hjelpebehov har også en mulig nedside ved at folk mister troen på at innsats virker, når man år etter år ser bildene av den samme nøden.

–Har lyktes med store mål

Lomøy frykter det skjeve bildet, som bidrar til at folk ikke får med seg framskrittene i utviklingsarbeidet, kan gjøre at folk mister troa.

– Skal vi få folk med på dugnaden som trengs inn mot FNs bærekraftsmål til 2030, må vi få fram at vi slett ikke går bakover og stadig rykker lengre ifra målene. Derfor er det så viktig å få fram at vi har lyktes med store mål, for å få opp selvtilliten på at vi kan nå nye mål.

– Hva mener du mediene bør gjøre for å skape et riktigere bilde av utviklinga i verden?

– Det handler om å dekke historier fra verden utenfor Europa og USA også når det ikke er krise, ikke bare med tabloide overskrifter når krisa er der. Jeg ønsker meg mer balanse. Det skjer en rekke framskritt som vi aldri hører om. Noen fordi de er langsomme trender som ikke når opp til kravet om aktualitet, men mange blir ikke omtalt fordi de ikke er på medienes radar, mener Lomøy, og stiller spørsmålet:

– Kanskje trengs det litt mer bevissthet om balanse? Få fram entreprenørene og de gode endringene. Jeg hørte en tidligere utenrikskorrespondent fortelle at de hadde mål om at minst hver tiende sak skulle være positiv. En slik ambisjon ville hjelpe.